Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten automatiske atferder. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten automatiske atferder. Vis alle innlegg

onsdag 5. september 2018

Passeringsproblemer?

Passeringsproblemer – hvorfor blir det sånn?


Eiere av hunder med utageringsproblemer orker ofte ikke å gå tur av frykt for å møte andre med hund. De deltar ikke på kurs og andre aktiviteter, enten fordi det er flaut eller fordi de ikke føler seg velkomne. At hunden ikke får tilstrekkelig fysisk og mental aktivisering fører igjen til at problemet med utagering blir verre. En vond sirkel.
Tekst: Nina Haaland. Foto: Nina Haaland/privat

Som hundeeier må man huske på at ikke alle hunder er vennlige og imøtekommende overfor en glad og ivrig hund som gjerne vil hilse. Og noen ganger er en dårlig erfaring nok for at en glad og vennlig hund begynner tenke at angrep er det beste ansvar. Men når og hvordan oppstår passeringsproblemet? Og er det noe å få gjort med det?









Hundens iboende egenskaper

Ulike raser har ulike egenskaper som kan mistolkes av andre hunder med andre egenskaper. Ulike raser har også ulik form for omgang, ulike arbeidsoppgaver og ulikt språk. Blant hunder så ser vi ofte at «like barn leker best», rett og slett fordi hunder som er avlet til noenlunde samme arbeidsoppgaver, og med noenlunde samme utseende forstår hverandres språk bedre. 


Misforstått sosialisering

Hunden som fra valpestadiet erfarer at alle hunder man møter skal hilses på, kan utvikle høye forventinger hver gang den ser en annen hund. Noe som kan være svært slitsomt for eier. Det skal ofte bare en dårlig erfaring til for å få en hund som går fra ivrig og glad til «angrep beste forsvar». En ung og litt for ivrig hund kan ha blitt satt inn i sitasjoner der en eldre hund skal «sette den på plass» fordi eier eller noen andre mener den skulle lære. Og det kan ha gått galt. Slike situasjoner gir dårlig læring både for valpen og den som skal sette den på plass. Den ene mister tillitten til andre hunder, og den andre får aksept for å ta en annen hund.

Kommunikasjon mellom hunder.

Hunder som i møte med andre hunder opplever å bli straffet ved bruk av ubehag i møte med andre ander, kan oppfatte det slik at det er den andre hunden, og ikke egen atferd, som er årsaken til ubehaget.
Hunder som ofte får møte ukjente hunder i bånd kan ha opplevd språkmisforståelser grunnet stramme bånd og hindring i å vise korrekt språk, samt at de ikke har hatt mulighet til å trekke seg tilbake når de ønsker det.
Hva skjer med kommunikasjonen mellom hund og eier når man befinner seg på enden av en stram line mens man blir trukket av sted av hunden?  I denne situasjonen er det dårlig eller ingen kommunikasjon mellom hund og eier. Hunden trekker av gårde mot den andre hunden, og eier dras med. Strammingen i båndet kan føre til motpress – altså at hunden trekker ennå hardere. Det man må strebe etter er en hund som kan gå med slakt bånd og kommunisere med eier, uansett om det er andre hunder i nærheten eller ikke. I tillegg til å lære hunden å gå med slakt bånd er det flere ting man kan jobbe med for å klare dette. Det skal jeg skrive litt om i denne artikkelen.

Har man en utagerende hund og skaffer seg en hund til vil man i verste fall oppleve at man har to utagerende hunder, om man ikke passer på. Hunder lærer av hverandre, og den ene hundens atferd smitter over på den andre.

Har hunden nok å gjøre?

En hund som er inaktiv store deler av dagen og bare får små turer i nærområdet, søker gjerne spenning og opplevelser der den kan få det. Når den ser andre hunder skjer det ting. Den blir ivrig, får respons fra både den andre hunden og ikke minst fra eieren. Oppsamlet energi får endelig et utløp hos en understimulert hund.
Motsatsen til den understimulerte hunden er den overstimulerte. Hunden får tur og trening i massevis. Den lærer at er man våken, da skal det skje ting. Reaksjonen på ytre stimuli kommer raskt – og en møtende hund kan være et slikt stimuli.




Gi valpen best mulig utgangspunkt:


Hunder som fra valpestadiet har «lært» at alle hunder man møter skal hilses på, har gjerne utviklet høye forventinger om å få hilse hver gang den ser en annen hund. Noe som kan bli svært slitsomt for eier når valpen vokser seg større og sterkere.
Når valpen kommer i hus er det noen enkle rutiner man kan lære seg for å gjøre hunden trygg i møte med andre hunder. Unngå at den trekker seg bort til andre hunder for å hilse, og tren på at tilfeldige hunder man møter på tur trenger man ikke bry seg med. La den leke med trygge hunder som sier ifra på en fin måte, tydelige uten å være aggressive. Ikke la andre hunder aggressivt sette din hund på plass for at den skal lære en lekse. Det kan gi feil læring og skape problemer. Unngå straffebetont trening, da det fører til en hund som frykter dine reaksjoner. Strev mot et forhold basert på gjensidig tillitt og respekt!
Har du en valp som er for energisk i lek med andre hunder, bryt inn og ro ned valpen før den igjen får fri. Vær selv i bevegelse mens hundene er løse - da må valpen holde øye med deg og hvor du går - og blir gjerne litt roligere i forhold til den andre hunden.

Riktig utstyr gjør turen enklere:

Bilderesultat for freedom no-pull harness
Utagerer hunden din når den går i bånd så er det viktig med utstyr som gir deg kontroll, men som ikke påfører hunden smerte. Eksempler på det er seler der du fester leiebåndet foran på brystkassen, heller enn på ryggen. Lær også god båndskikk, det vil si at du trener hunden uten stramming og rykking i båndet. Det blir stadig vanligere med krav om sele på kurs, for å lære hund og eier god båndskikk på en trygg måte.






Gjør det du kan gjøre:

Når utstyret er på plass er første prioritet å finne aktiviteter man kan gjøre. Tren søk for å gi hunden naturlig mental stimuli. Balansetrening, inne og ute, øker kroppskontroll og selvtillit hos hunden, noe hunder med utageringsproblemer ofte har behov for.
Vær oppmerksom på din hunds små signaler, som for eksempel å slikke seg i munnviken, blunke, gjespe, snuse på bakken og så videre. De kan være tegn på at den føler ubehag overfor noe i omgivelsene. Om hunden din for eksempel rister seg etter endt passering, da er det sannsynlig at passeringen kan ha vært stressende for hunden, selv om vi ikke tolket det slik under selve passeringen.
Er hunden understimulert trenger den positiv samhandling med eier via trening og tur, i tillegg til at man må jobbe med selve problemet.  Overstimulerte hunden kan ofte kontrolleres ved å trene mens man passerer, som for eksempel gå fot eller gjøre triks. I det daglige er det lurt å trappe ned på aktiviseringen, jobbe med ro, og eventuelt bytte ut eksplosive aktiviteter med aktiviteter som bygger konsentrasjon, som for eksempel søk. Samtidig må man selvsagt jobbe med alternative atferder til utageringen.

Automatisk atferd:

Automatisk atferd er atferd hunden har lært å tilby mens den venter på nærmere informasjon fra deg. De vanligste automatiske atferdene er sitt, ligg eller stå. Når hunden skal ut eller inn en dør/port, vent til hunden automatisk setter seg (eller står/legger seg). La den så få gå inn døren på et muntlig signal som for eksempel «vær så god». Klikk og godbit kan med fordel brukes i innlæringen her. Hvis du ikke bruker klikker kan ordet «klikk» kan ha samme funksjon. Poenget er å ha lært inn en egen markør som forteller hunden at «nå er du dyktig, belønning kommer». Når hunden skal få mat, vent til den sitter/står/ligger før den får «vær så god». Går den mot skålen, løft opp skålen og vent til den setter seg, uten at man bruker noen form for korreksjon, eller kommando.
Vi ønsker at hunden selv tar kontakt i situasjoner – ikke at hunden skal være avhengig av en kommando. Det viktige er at hunden etter hvert forstår at den må være rolig samt kontakte deg for å få aktivitet.


LAT (look at that) Sladretrening - Kommunikasjon mellom hund og fører.

Valper og voksne hunder blir lett distrahert av omgivelsene, og kan fort miste fokus. Årsaken til at hunden ikke klarer å konsentrere seg er gjerne at den er usikker på noe i omgivelsene, eller at den er nysgjerrig og vil leke. Dersom vi hindrer hunden i å sjekke ut hva som skjer, så blir den ikke ferdig med det. Det å ikke få se på det skumle gjør det ikke mindre skummelt eller interessant. Om hunden må fokusere på eier mens det den er usikker på kommer nærmere, så risikerer man et voldsomt utfall.
Om hunden derimot belønnes for å sjekke ut omgivelsene vil man etter hvert få en hund som ser fra forstyrrelsene til eier for å belønnes. Dette kaller vi sladretrening[i]. Valpen får mulighet til å sjekke omgivelsene, for så å søke tilbake til eier. Da oppnår den kontroll over omgivelsene, samtidig som den også har fokus på eier. Det er en kommunikasjon om omgivelsene mellom hund og eier.

Skal hunden få leke med andre hunder, stå på avstand og jobb litt med sladretrening først. Da har du en roligere hund når du endelig slipper den løs med et «vær så god». 

I innlæringen av sladretrening begynner du med å markere, gjerne med en klikker, og belønne hver gang hunden ser på forstyrrelsen. Se, klikk, godbit. Se, klikk, godbit. Er det vanskelig - skap litt større avstand. Godbiten må være god nok, og avstanden stor nok til at hunden tar godbiten. Jobb med slakk linke.
Når det er enkelt, da venter du litt med klikket, og når hunden selv velger å snu hodet bort fra forstyrrelsen - da klikker og belønner du. Fortsett på det nivået. Du kan så enten velge å gå derfra, eller du kan gå litt nærmere om hunden er klar for det. 
Sett navn på "øvelsen" slik at du, når hunden får øye på noe som fanger dens oppmerksomhet, kan sette den i gang med sladretrening. For eksempel, "der var hunden". Ser du hunden først, si gjerne "hvor er hunden?" Få i gang kommunikasjon med hunden din om omgivelsene. 

Sett deg gjerne på en benk i en park - der vil det være mye å sladretrene på (hvor er sykkelen? Hvor er mannen? osv. Jobb med det din hund kan trigge på). Det er utrolig hvor mange forskjellige ord hundene kan lære.

BAT  (Behavior Adjustment Training):[ii]

BAT bygger selvtillit og sosiale ferdigheter. BAT er en naturlig metode som skaper en følelsesmessig sikker interaksjon med minimal innblanding. BAT er spesielt nyttig når "triggere" for frustrasjon, aggresjon eller frykt, er levende vesener. Et eksempel er hunder som grunnet fryktaggresjon utagerer mot andre hunder eller mennesker.

BAT, eller atferdsmodifiseringstrening, går ut på å lære hunden å selv ta funksjonelle og akseptable valg, som for eksempel å selv velge avstand i stedet for å utagere. Avstand gjør at frykten avtar – og målet med treningen er at hunden etter hvert selv skal klare å ta dette valgetdette valget.

Ved BAT trening jobber man med hunden «fri» i en lang line. Man bruker ikke så mye godbiter,
da hundens eget valg av atferd skal være belønnende. Godbiten tar litt av fokuset bort fra det
hunden gjør, og kan gi dårligere læring.
I starten forsterker man allikevel gjerne ønsket atferd noen ganger med godbit, for blir det forsterket
er det større sjanse for at det vil gjentas. De første gangene kan man da klikke for at hodet snus bort,
så gir man godbit samtidig med at man sammen med hunden vender bort fra triggeren.
Når hunden er bevisst på å vende seg bort fra den andre hunden minker man ned på klikk og godbit,
går over til rolig ros og avstand.



Ha det moro «nær» andre hunder:

Tren triks, hverdagslydighet, søk, med mer, nær et område der det er andre hunder, men ikke så nær at hunden din ikke klarer å jobbe med deg. Tren på den avstanden der hunden din registrerer de andre hundene men allikevel klarer å fokusere på deg. Når den ikke bryr seg om de andre, da kan du gå litt nærmere, men kun til du ser at den igjen så vidt registrerer de andre. Bra steder å trene med dette kan være nær en inngjerdet hundepark eller nær den lokale hundeklubben. Det kan være lurt å først spørre om det er greit slik at du ikke risikerer at det plutselig kommer en løs hund løpende bort til dere. Kanskje opplever du da at de med glede vil hjelpe deg – og etter hvert har du et hyggelig hundemiljø å trene i.

Hverdagen


Greit nok å trene sier du kanskje, men hva når hverdagen kommer, og det før hunden har lært rett atferd? En hund kommer rundt hjørnet; du går på en smal gangvei uten muligheter til å gå unna. Hva da? Da er det øvelser du kan bruke, men de må også trenes på – mye – for at de skal fungere ute i den virkelige verden.

Snu:

Hunden skal på signalet «snu» vende 180 grader og gå/løpe glad i motsatt retning sammen med deg. Løs eller i bånd; ved din side eller foran deg – hundens reaksjon skal være den samme uansett. Dette må trenes inn lystbetont, og uten stramming i båndet! Tren når du er ute på daglige turer – når det ikke egentlig er noe å snu bort i fra. Det blir bare en morsom lek og hunden hjernevaskes på ordet «snu». Under trening, belønn med det hunden liker best. Det være seg en leke som kastes i retningen dere snur mot, godbiter som kastes den veien dere løper – eller rett og slett bare løping sammen med deg. Tren etter hvert øvelsen sammen med hundevenner. Gå mot hverandre og når hundene oppdager hverandre, gi signalet «snu» og løp i motsatt retning og belønn.

Skifte retning ved hjelp av håndtarget:


Lær hunden å følge hånden ut i en bue, eller skifte retning. Du skal ikke ha godbit i hånden – den kommer etter at man har vendt hunden. I innlæringen kan det være greit å ha godbit de første 3 – 5 gangene for å kunne gi hunden en direkte belønning, men så skal den fjernes. I innlæringen, belønn for små steg – som å se på hånden, strekke seg mot hånden, ett skritt mot hånden, følge noen skritt etter hånden osv. Trenes først inn uten forstyrrelser, så med større og større utfordringer.

Ryggsekken:


Få kontroll på hunden ved å ha denne sittende mellom førers bein. Fører sitter tett på hunden, kroppskontakt.


Stryk sakte på brystkassen, noe som utløser hormonet oxytocin som igjen gir en avslappende, beroligende effekt.
Tren mye på dette når hunden i utgangspunktet er rolig og avslappet før du tar det frem i en stressende situasjon (på kvelden, foran TV?). Kan brukes der det ikke er rom for å gi hunden mer avstand. Sitt med ham slik også etter passeringen - til du kjenner han slapper mer av igjen. Litt samme effekt som Thundershirt. http://www.thundershirt.com/          
Kan også brukes i andre situasjoner, som for eksempel om han blir for stresset i lek.

Sitt og blokker:



En øvelse som er fin for de engstelige hundene er sitt og blokker. Fører står foran egen hund og blokkerer, og viser trygghet. Ved innlæring, tren i enkle miljø i starten og gi hunden mye forsterkning for å sitte bak eier. Svært gradvis økning i vanskelighetsgraden for å sikre at hunden hele tide føler seg trygg bak eier. To øvelser som er fine å ha inne før man jobber med dette er en god «sitt» som også virker når man er i bevegelse, samt «bak» hvor hunden selv plasserer seg bak fører.


Turvenn:



For å lære rett kommunikasjon med hunder må de omgås hunder. Er det ingen hunder din hund er trygg på så gjør en innsats for å finne en. I starten må du kanskje gå med god avstand og jobbe sladretrening. Eller du må jobbe BAT noen uker før dere kan gå tur sammen, og til og med da kanskje med god avstand i starten. Men gjør du jobben grundig så får både du og hunden igjen for det. Om de ikke blir perlevenner så vil det allikevel være positivt å gå sammen med en annen hund og bli forsterket for ro og vennlig atferd.




Løse hunder:




Omgivelsene kan vi dessverre aldri kontrollere 100%, og det kan dukke opp situasjoner med løse hunder. Det er mange muligheter å håndtere det på: 




  1. Har du en hund som er flink på å holde seg bak deg kan du stille deg foran og kaste godbiter i ansiktet på hunden som kommer imot. Er du heldig begynner den å snuse/spise, og du kan ta med din egen hund og komme deg unna.
  2. Si hardt nei til den møtende hunden – heldigvis er det en del hunder som blir litt satt ut av det, og du kan ta med deg egen hund og gå unna.
  3. Har du en liten hund og den løse møtende hunden ser aggressiv ut, løft opp egen hund. Om du må, forsvar egen hund. 
  4. Er din hund vennlig når den er løs, og den løse møtende hunden ser vennlig ut, koble av båndet om det er et trygt område. Om det ikke er trygt å slippe hunden din løs, gi slakk line slik at de har mulighet til å hilse uten komplikasjoner grunnet båndet.



Veterinærsjekk

Jack hos veterinær kiropraktor, Renate Nydal.

Ser du ingen logisk årsak til din hunds atferd, ta en tur til veterinæren. Gjerne en veterinær kiropraktor som kan gi hunden en grundig sjekk og behandling. Smerter fører til irritasjon; der er ikke mennesker og hunder så ulike. Har man vondt blir man lettere irritabel, og da skal det ofte ikke mye til før man blir utagerende.Og husk - står du fast, så be om hjelp fra en lokal hundeklubb, en god hundeskole eller enkeltperson med relevant kunnskap.. Hør hvilke treningsmetoder de bruker og følg kun råd fra klubber/skoler som baserer seg på oppdatert positiv hundetrening.,




[i] Control Unleashed, Leslie mcDevitt: http://controlunleashed.net/book.html   

   Behaviour Adjustment Training, 2.0, Grisha Stewart: https://grishastewart.com/bat2?s2-ssl=yes              

mandag 1. mai 2017

Atferdskonsulent og instruktør - en typisk uke.


Tenkte å dele litt av arbeidsuken min :-) Ingen uker er like.

Mandag 24.4.17:
Mandag fikk jeg besøk av en familie bestående av mor, far og 2 døtre. De hadde med seg Border collien sin, en ung tispe, som er engstelig, utagerende - hovedsaklig mot barn og tenåringer.


Familiens egne barn har et godt forhold til hunden og er utrolig fornuftinge og flinke med henne. Men, familien har nær kontakt med flere andre barn, og det er derfor viktig å jobbe med å få hunden tryggere i situasjoner med barn og tenåringer.

Vi snakket om hva som må gjøres for å bedre situasjonen, og de fikk et skriftelig treningsprogram som tar for seg følgende:
  • Regler for hunden
  • Regler for barna
  • Trygge aktiviteter barn og hund kan gjøre under oppsyn av voksne. Aktiviteter som ska øke Sheilas tillitt til barn. 
  • Mer mental aktivisering.
  • Søksøvelser.
  • Kontakttrening.
  • Båndtrening
  • Automatiske atferder: Dvs., at hunden lærer å avvente på tillatelse i flere situasjoner. Ved foring, inn og ut dører, ved hilsning osv.
  • Avslapningsprotokoll (utarbeidet med utgangspunkt fra Karen Overalls protocol of relaxation)
  • Jobbe med at hundens teppe skal bli et positivt og trygt sted.
  • Miljøtrening
  • Friområde hjemme
  • "Time out" (settes bar en barnegrind, et trygt område der hun har teppet/sengen sin) ved situasjoner hun går opp i stress.
  • Lære ny atferd når det kommer gjester (gå til teppet sitt, bak barnegrinden)
  • Trene på aksept av "merkelig" mennesklig atferd (som stirre, lene seg over osv.)
Det er mye å ta tak i, men dette var en familie som er innstilt på å få det til, og gjøre alt de kan for å lykkes.
..............................................................................................................................................

Tirsdag 25.4.17:


På tirsdag besøkte jeg Oskar og hans eiere. Han er en glad gårdshund som elsker alle mennesker. 

Oskar har flere eiere og to hjem. Han eies av to generasjoner i samme familie, og har også mye kontakt med 3. og nå 4. generasjon :-)

Eierne hans vil at han skal lære å hilse litt mer høflig, og spesielt at han skal klare å forholde seg rolig rundt eiernes små barnebarn / oldebarn.
Oskar er en smarting som raskt lærer hva som lønner seg. Vi jobbet med at han skulle sitte og ligge nær barnet, samt at han frivillig skulle søke til teppet/sengen sin.
I tillegg til dette så skal Oskar få litt søksoppgaver for å bli litt mer mentalt sliten. En mentalt sliten hund kan lettere lære å slappe av. De skal også jobbe med avslapningsprotokoll og med automatiske atferder.
Dette bildet viser Oskar etter at jeg var dratt :-)

..............................................................................................................................................

Onsdag 26.4.:

På onsdag var det 6. kvelden for passeringskurset som går nå (7 ganger totalt). Vi jobbet med passeringer, selvsagt, samt med å vende hunden bort fra møtende hund ved hjelp av håndtarget og med øvelsen "snu".
Vi gikk også rundt Eikersenteret et par ganger. Kurshundene gikk da en vei og figuranthunder motsatt vei.
Bildene er fra noen av passeringene rundt senteret:









..............................................................................................................................................
Torsdag 27.4.:

På torsdag var Birk her sammen med eierne sine Birger og Wally.
De var her på konsultasjon med trening i fjor høst og hadde nå en oppfølgingstime.
Birk utagerer mot alt som beveger på seg. Han er noe engstelig, en dårlig kombinasjon med sterkt gjeterinstingt.
Fra forrige gang hadde de fått inn øvelsen "ryggsekken", der Birk trygt roer seg ned mellom eiers føtter. Birk er blitt noe roligere i mange situasjoner, men det er fortsatt mye å ta tak i.
......................
På torsdag skulle vi fokusere på trening med figurant. Gående, joggende og med sykkel.
Det er flere måter å gripe ann problemet på:
1. Straffe uønsket atferd
2. Be om en annen atferd og belønne den.
3. Sladretrening
4. BAT
.........................
1: Ved å straffe uønsket atferd behandler man symptomene, altså utageringen. Er man dyktig på straff virker det.
Men, det hjelper ikke hunden med dens problem. Hundens følelser overfor triggerne blir ikke positive. Hunden håndterer ikke situasjonen, han presses til passivitet.
Når strafferen (jeg, etter hvert eier) ikke er til stede er faren for at den negative atferden kommer tilbake og eskalerer stor.
Metode 1 er aldri et bra alternativ.

2. Birk tar ikke godbiter bortsett fra når han er hjemme. Han har ingen alternative atferder som er sterke nok til at det å utføre atferden gjør at han føler seg trygg i situasjone. Faren for å misslykkes er derfor stor. Vi valgte derfor ikke å jobbe med metode 2.

3. Sladretrening. For at det skal være effektivt må vi ha en belønning som er forsterkende nok. På god nok avstand kunne vi nok ha begynt med sladretrening i dag, men vi valgte det bort.

4. BAT (behavior adjustment trainig), min valgte metode i på torsdag. Når Birk så på triggeren stoppet vi og ventet. Når han kastet et lite blikk i en annen retning roste vi og gikk på avstand.
Dette fungerte utrolig bra, og Birks kroppsspråk ble gladere etter hvert som vi trente, og på slutten vendte han bevisst bort og beveget seg vekk fra triggeren.
Vi holdt oss hele tiden noen meter fra veien. Eierne har en jobb å gjøre, men Birk viste fin fremgang på den timen vi holdt på - så det er ingen umulig oppgave.
Det ble ingen bilder da personen syklet. Da måtte jeg ha fokus på hund og eier - men, også da tok Birk riktige valg!
Ideelt sett ville jeg hatt en time i uken med Birk og eierne en tid fremover, men med en reisevei på 1,5 time hver vei så er det litt vanskelig å få til.
Men, vi holder kontakten!
Tusen takk til Silje som stilte som figurant :-)


Birk observerer person med sykkel

Birk observerer, båndet er slagt.

Birk har vendt seg bort, går unna.

Birk har vendt seg bort og tatt avstand fra sykke. Glad, belønnes :-)



..............................................................................................................................................
Fredag 28.4.17:

Billie skal på passeringskurs. Inkludert i kurset er en atferdskonsultasjon der vi får vurdert hunden og sett om den er klar for kurset. Vi går gjennom hunden teoretisk, samt trener en 30 - 60 minutter.
Vi jobber med Sladretrening og BAT i hovedsak, for å se hva som fungerer på den enkelte hunden.
Billie og eieren Tine hadde aldri før vært borti klikkertrening, så først måtte vi jobbe litt med det. Klikkeren bruker vi for å få en tydelig markør av riktig atferd.
Deretter trener vi med demohunden Rappi, som er en stoffdalmatiner jeg fikk av en kunde for mange år siden.
Så er det ut og trene med ektefiguranthund, og i dag var det Cecilie som stilte opp med samojeden Luna. Tusen takk!!
Billie er en smart hund. Klikkerens betydning tok hun raskt, og i løpet av rekordfart kunne hun på eget initiativ snu seg bort fra den andre hunden.
Sladretrening var det som fungerte best på henne - altså, ta kontakt med fører når man oppdager en hund.
Vi jobbet med figuranthund i ro og Billie i bevegelse. Billie i ro, figuranthund i bevegelse. Paralellt og passeringer.
Heldigvis var Billie meget dyktig. Det snødde og var en kald vind - men med flink hund kom vi oss forholdsvis raskt inn i varmen.
Billies eiere har etter konsultasjonen fått et eget treningsprogram å jobbe med, og 10.5. er de tilbake her på Passeringskurs :-)







..............................................................................................................................................

29. og 30.4.17

Sporkurs 29. og 30. April.
4 svært ulike hunder, eiere/sporleggere av begge kjønn og stort alderssprik. Det kan nesten ikke bli bedre og mer interessant på et sporkurs der vi ønsker variasjon i sporleggere - og der vi lærer av å observere de ulike hundene.
"Hunden min er rasist". Har du hørt det før? Hunden er ikke rasist, den er bare ikke sosialisert på mennesker med annen hudfarge enn dem du omgås med til vanlig.
På kurset i helgen var vi heldige å ha med en mørkhudet figurant/sporlegger - og selv hunden som i utgangspunktet var "rasist" ble godvenner med ham ganske så raskt :-)
Tusen takk til Adam som hadde lyst til å tilbringe helgen sin sammen med mennerkser som driver med noe som i utgangspunktet nok var ganske fjernt fra hva han er vant med!!












gg





tirsdag 11. april 2017

Norges første Sertifiserte Atferdskonsulent på Hund




20.1.2017 fikk jeg denne hyggelige mailen:


"Da ønsker vi i NAS å gratulere deg som første sertifiserte atferdskonsulent hos oss! 
Enstemmig sensor-jury har godkjent deg og din søknad."  

😎


ren 2002 var jeg ferdigutdannet Hundekurator/Hundepsykolog hos Hundens Hus i Stockholm og startet opp med hundekurs og konsultasjoner i regi av Hund i Fokus. 3 år senere tok jeg Fjellanger Hundeskoles instruktørutdannelse, og frem til i dag har jeg fortsatt å videreutdanne meg innen hund og atferd samtidig som jeg har holdt kurs og konsultasjoner.

😎 
I 2009 begynte jeg på en kursserie ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap og i 2013 tok jeg det siste kurset som var «Atferdsproblemer hos hund og katt-kliniske kasus». Kursserien er en del av kravene for å kunne bli sertifisert atferdskonsulent på blant annet hunder.
Totalt 6 kurs, hvert med 5 studiepoeng.

Her er et bilde fra 2013 av de første som fullførte hele kursserien  👏👏👏


Bortsett fra hospiteringer hos andre atferdskonsulenter så hadde jeg i 2013 allerede det som trengtes for å søke, men det er kostbart å bli sertifisert - og selve søknaden er omfattende. Jeg manglet hospiteringen hos kolleger med påfølgende rapporter, samt rapporter fra egne konsultasjoner som var utfyllende nok til en søknad. I tillegg krevdes det mengder med dokumentasjon på holdet kurs og konsultasjoner.

For å bli sertifisert atferdskonsulent må man:

  • Ha Universitets- eller Høyskoleutdannelse tilsvarende minimum BSc, Cand mag (bachelorgrad).
  • Dersom overforstående utdanning ikke inkluderer følgende fag, må de tas i tillegg:
    • Etologi og Antrozoologi
    • Atferdskonsultasjon – observasjon, kartlegging og veiledning
    • Læringspsykologi, teoretisk og anvendt
    • Nevropsykologi og Psykofarmakologi
    • Dyrevelferd og lovgivning
    • Atferdsproblemer hos hund og katt – kliniske kasus
  • Holdt 120 timer hundekurs og hatt minimum 20 konsultasjoner, og skrevet rapport fra tre av konsultasjonene. For hundekurs gjelder at det må være minst fire deltakere på kurset.
    eller att minimum 50 konsultasjoner, og skrevet rapport fra tre av konsultasjonene. Jeg har holdt langt mer enn 120 timer hundekurs og hatt mange hundre konsultasjoner. Jobben var her å skrive rapporter ut i fra den ønskede malen samt dokumentasjon på de avholdte konsultasjoner og timer 😊

Grundigere informasjon finner du her: Sertifiseringsordning for-atferdskonsulenter

Søknadsprosessen er tidkrevende og kostbar. Jeg har derfor ikke tatt meg tid eller råd til å gjøre jobben med å få klar en søknad før i 2016.
I 2016 gikk NAS ut med at de ville dekke søknadsavgiften for dem som ble sertifisert i løpet av året, så da var det ingen grunn til å vente lenger.
Jeg var i 2016 fostermor for ei lita frøken, og da ting begynte å gå seg greit til med henne hadde jeg litt ekstra tid på formiddagen da hun var i barnehagen - og jeg hadde pause fra jobben med Hund i Fokus. Høsten skulle brukes til å få lagd en god søknad.

Nå gikk det ikke akkurat som planlagt (når gjør det egentlig det?). Det ble bestemt at jenta skulle flytte tilbake til biologisk mor og livet ble snudd oppned og jeg gikk inn i en hektisk og vanskelig periode.

Når jeg så tenkte at jeg allikevel måtte sette i gang med søknaden viste det seg at fristen var korter enn jeg trodde, og det hele ble gjort ferdig på mye raskere enn hva som var planlagt.

Sensor - juryen var internasjonal, og besto av en psykolog, en etolog og en veterinær / atferdsterapeut. Og heldigvis, på tross av litt hastverksarbeid, søknaden ble godkjent!

Jeg kan derfor nå titulere meg som Sertifisert Atferdskonsulent på hund.

                                                                           💪 


Fredag 21. mai fikk jeg overrekt Sertifikat som beviser at jeg nå er sertifisert atferdskonsulent på hund.

 Vi var også 5 stykker som ble tildelt Æresmedlemsskap i NAS. Gry Løberg, Gry Eskeland, Espen Gudim, Morten Bakken og meg. Espen Gudim var ikke til stede, og avdøde Morten Bakken var representert av sin kone.



Pausen fra jobbing med kurs og konsultasjoner ble kortere enn planlagt. Jeg skulle egentlig vært i lønnet arbeid som fostermor frem til sommeren - og tanken var at fosterdatteren vår da ville fungere godt nok til at jeg kunne ta opp igjen arbeidet med Hund i Fokus.

Motivasjonen for å begynne igjen 6 mnd. tidligere, og grunnet for meg litt vanskelige omstendigheter, var laber. Men, jeg kom så smått i gang med litt kurs i januar, og er nå i full gang med konsultasjoner.

Tanken nå er å kutte ned på kursene og øke fokus på atferdskonsultasjoner og privattimer.



På kursfronten vil jeg konsentrere meg om spesialkurs, som Passeringskurs, Kreativ Lydighet, Kantarellsøk og kanskje Spor. I tillegg vil jeg jobbe mer med foredrag og den type oppdrag.