Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten atferdstrening. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten atferdstrening. Vis alle innlegg

mandag 9. november 2020

Frykt for lyder


Ulike grader av lydredsel er dessverre et problem for mange hunder, og vel, det er lett å forstå. Hundene lever i et samfunn skapt av mennesker, og mennesker lager utrolig mye unaturlig støy. Fyrverkeri, skytebaner, eksospotter, kinaputter, korpsmusikk, fly, tog, biler, tungtransport osv. osv. osv.

Redsel for lyder er, som annen angst, til dels arvelig. Oppdretter har derfor et stort ansvar når de velger ut avlsdyr.

Redsel for lyder henger ofte sammen med annen frykt, spesielt separasjonsangst.

Redsel for lyd har også ofte sammenheng med smerte. Om hunden din begynner å utvikle angst for lyder kan det være smart å ta en grundig veterinærsjekk for å se om det kan være en smertefull underliggende årsak. 

Andre årsaker kan være en traumatisk opplevelse assosiert med en lyd, læring fra en annen engstelig hund - eller resultat av en eier som straffer hundens reaksjoner i forbindelse med for eksempel skudd, torden osv.

Dette er et problem vi må ta på alvor, både med forebygging og behandling.

Forskning:

Det finnes en del forskning rundt det med redsel på lyd. Blant annet en norsk undersøkelse som viser at ca. 23% av hundene våre sliter med lydsensitivitet. Av 17 ulike raser fant de at Norsk Buhund, Soft Coated Wheaten Terriere og Lagotto er de som er oftest engstelig for lyder, mens Grand Danois, Boxere og Chinese Cresteds er de minst fryktsomme av rasene som var med i undersøkelsen. Samme studie fant at tisper har 30% større sjanse for å være lydsensitive enn hannhunder. Det kan være en hormonell årsak til det. Kastrerte hunder hadde 72% større sjanse for å være lydsensitive enn intakte hunder. Hunder som er engstelige for lyder er også oftere plaget med separasjonsrelaterte problemer. De var også oftere engstelige i nye situasjoner.

Noise sensitivity in 17 dog breeds: Prevalence, breed risk and correlation with fear in other situations: https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S0168159115002233

En annen forskningsrapport har funnet at lydsensitivitet blant annet kan komme av smerter.


https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fvets.2018.00017/full

 

"In conclusion, the most important clinical features identified in cases of noise sensitivity associated with pain were a ubiquitous fearfulness of loud noises, an extensive generalisation of the problem to the wider environment and associated problems with other dogs. Unlike aggressive dogs in pain (17), we did not identify a moody temperament as a feature of these cases, and the age of onset was more typical in dogs older than the norm for this condition. Prognosis seems to be excellent if the case is properly managed following the identification of the role of pain. These results should be considered preliminary until controlled studies with a larger sample size can further explore these identified themes and features."

 

Her er en blogg dere kan lese med mange gode tips til problemstillingen med lydsensitivitet. Denne damen er en bra dame å følge, så håper dere blir hektet av denne introduksjonen 🙂

HTTPS://ILLIS.SE/EN/NINE-WAYS-TO-REDUCE-FIREWORK-AND-THUNDER-PHOBIA-IN-DOGS/              


 

Forebygge Frykt for Lyder:

 

Ideelt sett, så bør oppdretter starte med lyd-sosialisering av valpene. Valpens ører begynner å åpne seg i 3 ukers alder. På det stadiet har de lite frykt for nye ting, og bør derfor fra da og frem mot 8 ukers alder blant annet bli introdusert for lyder som de vil kunne utsettes for som voksne. Om hunden fra starten av blir vant med mange ulike lyder er det mindre sjanse for at de utvikler lydfobier på et senere tidspunkt.

Når de nærmer seg 8 ukers alder øker frykten, og man skal igjen være litt forsiktig med hva de utsettes for.
Dessverre så sammenfaller dette som oftest med når valpen flytter hjemmefra. Jobben oppdretter har gjort før den tid er derfor av stor betydning, samtidig som det er viktig at man tar det litt forsiktig den første tiden i nytt hjem.
Det er best å introdusere dem for nye lyder når de er i kjente og trygge omgivelser, så første uken hos ny eier er altså ikke rette tidspunkt for å utsette dem for nye, uvante lyder. Men, når de er blitt trygge i sitt nye hjem og fortrolige med sin nye familie, da skal man begynne med gradvis tilvenning til mange ulike lydstimuli.  

 

 Lydsensitivitet - Hva kan man gjøre?


Er hunden helt frisk? Når det er sjekket ut, da er det på tide å begynne å jobbe med problemet.

Vi vil at hunden ikke bare skal føle at lyden er nøytral, men helst også etter hvert like lyden. Forbinde lydene med gode ting.

Desensitivisering og Motbetingning:

I bloggartikkelen jeg linket til over er det noen linker til lyder. Her er noen du finner på YouTube:

 

·        Fyrverkeri

·        Torden

·        Skudd

Det er mange ulike lydfiler å finne, så prøv deg frem.


Desensitivisering innebærer en gradvis systematisk tilnærming til en angstutløsende stimuli/situasjon med mål om å minimalisere frykten som følger med spesielle angstlidelser.  (ref. Wikipedia)

Prøv dere litt frem i forhold til om det er noen av lydfilene hunden ser ut til å oppfatter som «ekte». Test ut om det er forskjell på når lyden spilles av i et annet rom enn når det gjøres i det rommet hunden er.

 

(Om hunden ikke reagerer på det dere spiller av så kan det allikevel hjelpe litt i forhold til når det er reelt.)

 

Du skal begynne på et nivå der hunden registrerer lyden, men fortsatt er ganske komfortabel og ikke viser en fryktreaksjon. Du skal holde deg på det nivået, og ikke øke lydstyrken før hunden er helt avslappet på det nivået. Dette skal du gjøre uten å bry deg om hunden, bare ha det på når dere gjør vanlige gjøremål. Både gjøremål som inkluderer hunden, og som ikke gjør det. Dere kan bruke dager, uker eller måneder på å komme i mål med dette.

Når dere kan ha lyden på høyt volum uten at hunden reagerer, da skal dere begynne med Motbetinging: 

Motbetinging vil si å presentere en stimulus dyret/personen er redd for (eller har en annen spesiell reaksjon på) og samtidig presentere en stimulus som har motsatt effekt. (ref. Wikipedia)

Ha positive aktiviteter med hunden mens dere har lyden på lavt, og øk gradvis volumstyrken, som over.

Rekkefølge: Er hunden redd flere lyder, begynn med det som den risikerer å høre først. Når det nærmer seg nyttårsaften, begynn for eksempel med fyrverkeri.
Skudd kan dere etter endt trening med avspilling av lydene, også oppsøke på lang avstand. Dra til steder dere vet dere kan høre lyden fra en skytebane, men bare veldig svakt. Ha godbitsøk etc. der. Korte og positive økter, gjerne i løpet av en tur. Gradvis nærmere .

  

Ballonger. La hunden se at du putter noen godbiter i en ballong, blås litt luft i ballongen, og gi den til hunden. La hunden leke med ballongen og ødelegge den. Hunden får selv frem et lite poff og ut kommer godbitene. 
Når du ser han synes det er en morsom lek når det er veldig lite luft, blås i litt mer ved neste forsøk. Osv.
NB: Pass på at hunden ikke spiser restene av ballongen. Kanskje ingen god lek for de verste matvrakene.


I tillegg skal dere:

·Der hunden selv går når han er redd skal dere lage en liten trygg «hule» og/eller seng. Gi hunden tyggebein, griseøre eller lignende der, ha favoritt teppet hans der, har han en kosebamse eller lignende, legg den der. Det er bra for ham å ha et trygt sted han kan trekke seg tilbake til når han blir engstelig.

Så sant du kan, unngå at hunden utsettes for lyden/e den reagerer på. Om det er umulig å unngå, sørg for at du har tilgjengelig ting som kan hjelpe hunden:

 

Sileo er et legemiddel man kan gi (smøre i munnslimhinnen) når hunden blir skremt. Ha det tilgjengelig. For informasjon, se her: https://www.felleskatalogen.no/medisin-vet/sileo-orion-605881

Thundershirt: http://www.thundershirt.com/
Mange hunder har nytte av å ha på seg en Thundershirt når de er engstelige.  En Thundershirt påfører et konstant, mildt trykk på hundens kropp, og dette trykket har på mange hunder en beroligende effekt . Trykk er blitt anvendt til å redusere angst i mange år, på både dyr og mennesker. Trykk brukes for eksempel ved behandling av mennesker med autisme, hvor det anvendes press for å lindre vedvarende angst.
Hos noen hunder vil man kunne se en reduksjon eller eliminering i symptomer på uro og nervøsitet allerede første gang. Andre hunder må prøve den flere ganger før de viser forbedringer.



Angstdempende medikamenter:
Snakk med veterinæren din dersom hunden din er ekstremt redd for lyder. For å i det hele tatt kunne komme i gang med treningen er det noen hunder som trenger litt hjelp av angstdempende medikamenter.

 

Det er greit å trøste:

Det er helt ok å trøste. Du skal støtte hunden din. Men, vær litt obs på egen stemmebruk slik at du oppfattes som trygg og ikke engstelig.


Nyttårsaften og hund

Det nærmer seg årets verste dag for mange hunder. Litt sent å starte nå, men samtidig så er det aldri for sent...




https://www.youtube.com/watch?v=HmGlA7U6f-w&t=16123s

Begynn på veldig lavt volum. Hunden skal registrere, men ikke reagere.
Etter hvert som hunden begynner å ignorere, kan du øke volumet litt til hunden igjen registrerer uten å reagere.
Fortsett slik til du har det på full guff. Med noen hunder kand et ta uker, med andre - timer.
Når du kan ha det på full guffe uten at hunden bryr seg,
da kan du begynne på nytt. Men, hver gang du ser at hunden registrerer lyden nå, skal du slenge ut godbiter.
Fyrverkeri skal etter hvert bety godbiter.
Fortsett med det helt til du har en hund som glad og fornøyd søker godbiter mens det er full guff på fyrverkerilydene.

Gjør dette nesten daglig frem mot nyttårsaften.
...............

På selve nyttårsaften skal du gjøre det samme. Håpet er at lydene utenfra blender seg inn med lydene fra pc'en, og du har en hund som søker glad og fornøyd, koser seg med en hundeis (kong med frossent snadder) eller noe annet godt.
Ikke gå i fra hunden på nyttårsaften!
Ikke ta hunden med deg ut når det smeller på kvelden/natten!
Siste turen kan tas midt på dagen, før mørket kommer. Og da gjerne langt til skogs!

Går det dårlig?
Ha klart en trygg hule der hunden kan få gå om du ser den reagerer (midt i huset/leiligheten, der det kommer til minst mulig av lyd og lysglimt). Denne hulen kan du gjerne bruke litt fremover også, som et sted der det vanker godsaker og gjerne spilles beroligende musikk. Her finner du avslappende musikk spesielt for hunder: https://www.youtube.com/user/relaxmydog De har også en Spotify kanal.

 

mandag 18. november 2019

CAT Constructional Aggression Treatmen

For noen uker siden var jeg på Clicker Expo Luminos i England. Ulike treningsmetoder ble tatt opp, og jeg skal prøve å komme med noen kloke ord om en av de ulike variantene her.

Kom gjerne med spørsmål og kommentarer, da jeg trenger å få engasjert mine små grå for å lære litt mer :-)

Foredragholderne:

Damene på tur :-)


CAT Constructional Aggression Treatment:


For mange år siden hørte jeg om CAT på et seminar. Husker ikke helt hvor. Det jeg husker om CAT var at det ble brukt flooding, og foredragsholderen var ikke spesielt positiv. Hva er flooding? Enkelt forklart vil det si at individet blir utsatt for en trigger inntil man ikke lenger reagerer på den.
Er du for eksempel redd for edderkopper kan det for eksempel være at du må sitte i et rom med edderkopper helt til du roer deg ned fordi ikke noe farlig skjedde da du var i samme rom edderkoppene.
CAT har i følge opphavsmannen (Jesús Rosales-Ruiz) blit modifisert og endret i det siste, og slik Jesús Rosales-Ruiz forklarte det på Clikcer Expo for noen uker siden er ikke Flooding. Derimot så ER det trening ved bruk av Negativ Forsterkning
Hva er Negativ Forsterkning? Negativ betyr å fjerne noe og Forsterkning betyr å få mer av noe. Man tar bort noe for å få mer av en atferd. Ofte tenker man på ting som tvangsapport når man snakker om Negativ Forsterkning. Dvs., ubehag fjernes når hunden holder fast i apportbukken. Negativ Forsterkning når vi trener CAT er mye snillere.
Følgende er fritt oversatt fra foredraget til Jesús Rosales-Ruiz, lørdag 26.10.19, Clicker Expo Luminos
CAT er altså en konstruktiv fremgangsmåte for å overkomme frykt og aggresjon.
CAT er en form for Shaping, dvs. man former frem den ønskede atferden.
CAT fokuserer på atferden du ønsker heller enn problemet du ønsker å eliminere.

Man må først spesifisere målet. Hva er drømmen? Hvordan vil du at det skal være? Fokus skal være på løsningen, altså hvordan den ideelle situasjonen ser ut. Et eksempel på det kan være «Jeg ønsker at hunden min skal gå rolig og med slakk line forbi andre hunder vi møter på tur».
Hva er hundens startatferd? Det kan f.eks. være «hunden min er rolig og avslappet når den ser en hund på 250 meters avstand». Da er det startpunktet. Et startpunkt som tar utgangspunkt i en allerede eksisterende bra atferd.
 Hvordan skal man komme til den ønskede atferden «gå rolig og med slakk line forbi andre hunder vi møter på tur».
Sett opp trinn frem mot målet. Hvert trinn skal være en suksess. Om et trinn mislykkes, gå tilbake til det forrige vellykkede trinnet og revurder treningsprogrammet.
….
Man antar at det som opprettholder problematferden er en kritisk forsterker for organismen (hunden). Et konstruktivt program lærer organismen en bedre måte å oppnå samme forsterker og endre interaksjoner som opprettholdes av negativ forsterkning til interaksjoner opprettholdt positiv forsterkning (ros, godbit, lek, kos osv).

Tre stadier i CAT:
(1) Uønsket atferd (Angrep eller retrett) opprettholdt av negativ forsterkning (ubehaget forsvinner).
(2) Ønskelig atferd (f.eks. Tilnærming, snuse, holde seg i ro og annen ønskelig atferd) opprettholdt av negativ forsterkning (ubehaget forsvinner).

(3) Ønskelig atferd (f.eks. Tilnærming, sniff, å holde seg i ro og annen ønskelig atferd) opprettholdt ved positiv forsterkning (noe hyggelig tilføres).

For tiden tester jeg ut CAT med min egen hund Müsli, samt en stor blandingshund ved navn Conan. Bildet kan inneholde: tre, utendørs og natur
De er begge hunder som kan utagere mot andre hunder, og formålet deres med utageringen er å få fjernet "trusselen", tror jeg. Dvs., atferden opprettholdes ved negativ forsterkning. Et ubehag forsvinner når de utagerer, noe som igjen forsterker atferden - utagering. ..............................

Det vi per i dag gjør er at vi prøver å fremelske en annen atferd ved bruk av negativ forsterkning. Dvs., når hunden viser ønsket atferd - fjernes trusselen/triggeren. Vi jobber på et nivå der hundene hele tiden er forholdsvis avslappet, altså under aggresjonsterskelen.
Eier sitter på en stol med hunden i slakk og forholdsvis lang line. Hunden får snuse, søke kontakt, sitte, ligge, stå - det den ønsker.
Når hunden er forholdsvis avslappet kommer figuranthunden til syne og forsvinner igjen. Vi har brukt over 100 meters avstand i starten.
Etter at figuranthunden er blitt borte venter vi minst et minutt, eller til hunden igjen er på samme nivå som da vi startet. Figuranthunden dukker opp igjen, og kommer noen meter nærmere. Snur og går ut av syne igjen. Så lenge hunden vi jobber med er rolig og avbalansert fortsetter vi treningen, og korter litt og litt ned på avstanden.
Hunden får ikke godbiter, ikke klikk eller annen innlært forsterker. Søker den kontakt får den det.
Etter hvert kommer figuranthunden inn på området - stopper og blir på den avstanden vi er kommet til, inntil hunden vi jobber med vender hodet bort, snuser, gjesper, eller viser annen beroligende atferd.
Ser vi tendenser til økt stress går vi tilbake i treningen og korter ned på avstanden.
Vi har hver gang hatt nye figuranthunder. Det er litt tilfeldig, da vi må bruke dem vi får :-) Jeg har en egen gruppe for figuranter, og legger ut forespørsel der for hver gang.
Vi var de to første gangene hos Hund i Fokus, men hundene viste gang nr. 2 at de visste hva som skulle komme, så gang nr. 3 var vi et nytt sted. Der ble startavstanden litt kortere, og det fantes andre forstyrrelser i miljøet. Lekende barn, katter (lang avstand..), osv. Vi hadde flaks, da ingen andre hunder viste seg den tiden vi holdt på. Dessverre har vi kun kunnet trent en gang i uken da den andre hundeeieren ikke har mulighet på dagtid, og vi trenger dagslys. Da gjenstår helgene.
Ideelt sett så burde vi nok ha trent flere ganger i uken.
Min tanke er at når vi etter hvert bruker figuranthunder vi har brukt før, vil vi gå fra Negativ Forsterkning til Positiv Forsterkning. Håpet er at figuranthundene da i løpet av kort tid viser seg å ha blitt ganske nøytrale og kan passere forbi oss etter kort tid uten at hundene vi jobber med gjør noe ut av det. Da vil vi gjenta treningen ved bruk av godbiter, altså positiv forsterkning for riktig atferd.
Dessverre har jeg ikke fått filmet da jeg ikke fikser å både filme, følge med på hundene samt ha kontakt med figuranten på en gang. Håper på å etter hvert få med en person som kan ta den jobben :-)

søndag 6. oktober 2019

ANIMALS IN CONTROL og FLYT I TRÄNINGSPASSET – FRÅN EN BELÖNING TILL NÄSTA

Seminar hos Hund i Fokus, 5. og 6. oktober 2019.



Tusen hjertelig takk til Eva Bertilsson og Emelie Johnsson Vegh for et fantastisk bra seminar. Dere utfyller hverandre som et gammelt, lykkelig ektepar. Utrolig bra 😍

Dette er ikke noe grundig referat, bare noen refleksjoner etter to supre dager!

Første dag handlet om Animals in Control. Både i forhold til håndtering og ikke minst til trening i forhold til hundesport.

Jeg er ingen agilityperson, men nå skal jammen meg Kalifa få en helt annen trening på vippa enn hittil, hun skal selv får styre når vippa går ned osv. Spesielt viktig med en liten hund, at hun har full kontroll på vippa og ikke hopper av før den er i bakken. Vi skal også trene på all verdens lyder ved at Kalifa selv får lydene til å skje. Hun er ikke spesielt redd for lyder, men det kan allikevel komme godt med. Det kan forenkle annen trening, samt forebygge lydfobi. Dette har jeg jobbet litt med, mer med tidligere hunder. På tide å ta det opp igjen, for det er jo moro i tillegg til nyttig 😉

Når det gjelder håndtering så jobber jeg allerede type Fear Free med begge hundene. Skulle bare mangle, i og med jeg er sertifisert Fear Free trener.  De er ikke de tøffeste hundene - så her har vil litt å holde på med.


Men, viktig med bekreftelser, påminnelser og ikke minst, nye tips og ideer!

ABC i hundetrening/dyretrening: 
Antecendent (foranledning) - Behavior (atferd) - Consequence (konsekvens)
ABC ble gått grundig gjennom, med mange fine eksempler. Viktig for forståelsen av hvorfor en atferd skjer.



Lørdag kveld var vi 17 stk. som spiste middag sammen i Drammen. Hyggelig selskap, interessante diskusjoner og god mat. 




Søndagen var viet til "Flyt i träningspasset - från en belöning till nesta"

Også her, supert med bekreftelser, påminnelser og flere nye tips til hvordan bruke belønningen for å bedre øvelsen.

Jeg ble i dag sittende å notere hva jeg kunne endre i trening av egne hunder, ting jeg ikke har tenkt på før med tanke på bruk av belønning.
...............

I løpet av helgen ble bruk av stasjoner presisert opp og ned og i mente. Det samme som jeg prøver å prente inn i mine kursdeltakere. Nytten av et positivt innlært pausested. Et teppe, et bur, bilen - helst flere ulike stasjoner. Stasjonen er positiv, den er trygg (der skjer det ikke noe galt), og den gjør at hunden ikke holder på med forstyrrende atferden i pausen.
Den hjelper hunden med faste holdepunkt og faste oppgaver, og det hjelper fører slik at man får en mulighet til å strukturere seg i pauser mens hunden er opptatt med å vente på stasjonen.
Rett og slett gull verdt!

Hvordan ser en perfekt treningsøkt ut? Her er Eva og Emelies svar på det:



Plansjen ble grundig gjennomdiskutert med mange gode spørsmål fra salen og svar fra Eva og Emelie. Mye bra treningsnerding med andre ord!

Takk igjen, Emelie og Eva! Håper på å se dere igjen snart, og har god lyst til å delta på praktisk kurs med hund med dere to som instruktører!


søndag 11. august 2019

Kurs med Hannah Branigan - Betraktninger



Beyond FUNdamentals m/Hannah Branigan



Hannah Braningan er utøver, instruktør, forfatter, foredragsholder, "podcaster "og sikkert mye mer bra! Kjenner du ikke til henne, så anbefaler jeg podcasten  "Drinking from the toilet"  Hun har selv mye kunnskap, samt intervjuer eksperter på de fleste områder innen hund - absolutt verdt å følge med på :-) Boken kjenner jeg ikke, men har bestilt den. Satser på at den er bra: Awesome Obedience :-)
............................
Vel, da hun kom til Norge så måtte jeg jo henge meg på. Med hund... Kalifa kan jo omtrent ingenting, så hvorfor ikke henne 😆
Tanken er at Müsli ikke skal utsettes for noe hun ikke takler - og av og til får jeg ikke ting lagt opp slik at vi lykkes. Jeg ser i ettertid at dette ville ha vært et perfekt kurs for Müsli, men greit nok. Jeg har lært nye ting vi kan jobbe videre med uansett  :-)

...

Ok, utbyttet med Kalifa var kanskje ikke det største, bortsett fra bra miljøtrening. Det har absolutt ikke noe med Hannah å gjøre, men med meg og Kalifa. For lite miljøtrening gjorde at hun første dagen ikke tok godbiter, og andre dagen - litt bedre - men hun var berørt av alle menneskene,  skvatt av at Hannah rørte på seg, at jeg flyttet på en fot osv. Men - vi fikk nå gode tips og litt fikk vi gjort.

Den første dagen jobbet vi med treningsstart. Komme inn i treningsområdet og første øvelse. Hunden skal vende mot fører når man kommer inn døren (jepp - der er vi helt på nett), men måten det ble jobbet frem mot det var litt ny for meg. Sidelengs frem og tilbake før døren - klikke når fører setter ned foten, i starten uansett om hunden er med eller ikke (om jeg forsto det rett). Etter hvert som hunden følger bra, gjøre det samme (sidelengs) ut og inn døråpningen - og til slutt jobbe frem til der treningen på øvelsene starter. Der skulle hunden tilby noe vi ønsker som startsignal, og det satte oss i gang. Øyekontakt, eventuelt sitt og øyekontakt var signalet mitt til å bevege meg vekk fra Kalifa - og så klikke. Klikket ble nesten et signal for hunden til å følge.
Det skal gi engasjement i hunden, få hunden til å skyve fører fremover, bakfra, altså med egen vekt bak heller enn på fremparten. Gir godt løftet hode og bedre holdning. Dette må jeg teste mer ut.

"The dog making us move is so much more powerful then the opposite" Tygg litt på den! 

Deretter var det skålleken. Hunden belønnes fra skål til skål, sidelengs. Når det nesten går automatisk settes en plattform eller annet mellom skålene, og man begynner å gradvis shape hunden til å stå på plattformen. Effektivt! Men, Kalifa som ikke ville ha godbiter - tja, det ble jo ikke akkurat noe fart i det ;-) 


Dag nr. var øvelsen å jobbe med platform for å få inn fot.
Kalifa skygget unna da jeg rørte meg sidelengs  - så planen ble endret, og jeg begynte en så vidt å shape henne til å bevege seg rundt klossen med frembena på.
Da Hannah etterpå (eller før?) kom litt brått på så måtte det bjeffes og styres litt - så selv om godbitene var gode i dag, så var det ikke så mye vi fikk gjort. På slutten satte Kalifa godbit i halsen, og hostet og brakk seg. Stakkars snuppa. Men - en siste positiv skulle vi ha får vi gav oss. Jeg sto ved klossen, og svupp så kom hun opp i fotposisjon. Jaha? Da var det bare å klikke og leke og si takk for i dag ;-)




....
Takk til Eva Byrkjeland for bildene 😊

Men, foredragene - det teoretisk, det var svært nyttig for meg! Jeg lærte nye innfallsvinkler til innlæring av Control Unleashed øvelser, noe som er gull verdt nå som det er mye av fokus i jobben min, og også i Müslis trening. Og ikke minst, jeg fikk flere tips hvordan komme videre derfra. Hvordan få hunden til selv å sette i gang og føle kontroll over jobbingen.
..........................

Hannah var tydelig på at hun IKKE bruker feiling som en del av treningen. Dvs., feile hunden for at den skal lære hva som er rett.
Hun bruker heller ikke straff i trening - så godt å høre!

Hun ønsker en "high rate of success" - og hvem kan vel være uenig i det :-)

Når ting går galt er det fordi vi ikke er klar. Fordi treningen er feil. Da er det greit å ta en pause og evaluere, og legge en bedre plan.

"Don't set them up for errors". "What can I du to set it up rigth the next time"

Ettertanker:
Jeg har tidligere gått med på at noen utenfor ringen skal stå klar for å skremme Müsli om hun skulle løpe ut. Jeg har gitt henne timeout når hun feiler. Dette er jeg ikke stolt av.
Det gjør ikke at det blir bedre neste gang! Hun lærer at jeg blir sur, men hun har ikke mer glede av treningen når hun kommer tilbake - og hun lærer ikke hva som er rett!
Og det gjør ikke meg til en bedre trener eller til en bedre person..

Jeg vil at hundene mine skal ønske å jobbe med meg - at de skal ville gjøre det vi trener på. Klarer jeg ikke å få det til så skal ikke hunden straffes for det. Da får vi fortsette å jobbe for å få det til, eller få oss en ny hobby som både hund og fører trives med :-)

Det er ikke alle hunder som passer til det vi i utgangspunktet hadde planlagt for dem. Og hva så? Elsk hunden for det individet den er :-)
Det er mulig at Müsli ikke kommer i ringen igjen. Men vi trener på å takle omgivelser, og vi trener sammen med treningskompisene våre. Det elsker hun.

Og Kalifa, hun er allerede en god sporhund og kantarellsøkshund. Om hun blir noe mer, det får tiden vise.

Begge er de fine familiehunder.


Bilderesultat for love your dog first sport second
stolen from https://www.facebook.com/Wizard-of-Paws-95319629966/

Treningstips fra helgen

Tren på forsterkere. Kjedelige forsterkere kan etter hvert belønnes med sterekere forsterkere, for å øke verdien på de "kjedelige" Kalifa kan f.eks. få lov til å leke når hun klarer å ta godbiter nær leken :-)

Komme tilbake med leke ved f.eks. dralek: Lær hunden håndtarget før leken på nytt blir levende. Etter hvert vil hunden forstå at for å få i gang leken igjen må hun ta target, og da kommer hun til slutt med leken i munnen - og vipps er leken i gang igjen. Gi lite rom for å feile. Stå på båndet eller tren i et lite rom, for at hunden ikke skal løpe for langt av gårde med leken.

Klare rutiner ved trening og konkurranser, og de samme rutinene. Treningen begynner fra bilen. Start, overganger og transportstrekker.
Homebase / stasjon, Igjen, mye var likt Control Unleashed treningen. Kriseplan, om noe går galt.

Belønning for eksempel med leke når du trener fot posisjon - bring hunden tilbake i posisjonen fortsatt lekende når du avslutter leken. Da begynner og slutter leken på samme sted. Om ikke, så trener du på to ting på en gang. U-sving og å være rett i posisjonen (hodestilling, kroppsholdning). Ups, tok meg selv i å synde mye der..




tirsdag 2. juli 2019

GoodDog Care: Nytt kontorfellesskap i Oslo. Profesjonelle aktører innen hundefag.


GoodDog Care er et samarbeid og kontorfellesskap for flere aktører somtilbyr tjenester for hund.Fellesskapet holder til i Bygdøy Allè 8B sammen med GoodDog Frogner.Her tilbys blant annet atferdskonsultasjoner, privattimer, kiropraktikk, massasje, fysioterapi og rehabilitering,håndteringstrening og en lang rekke kurs.



Samtlige aktører jobber med positive metoder, og flere av aktørene er Fear Free sertifisert, eller i gang med sertifiseringen. Selv holder jeg på med sertifiseringen, og håper på å bli sertifisert i løpet av sommeren.
Tilbudet til Hund i Fokus blir atferdskonsultasjoner og privattimer, samt et par seminar/foredrag i året. I utgangspunktet jobber jeg en dag i måneden og to helger i året i Oslo, så får vi se om det utvides etter hvert.

Senteret åpner nå i juli. Kontakt de ulike aktørene for informasjon om ledige timer.

Hund i Fokus har per i første omgang ledig tid mandag 29. Juli og mandag 5. august og 27. september.

onsdag 5. september 2018

Passeringsproblemer?

Passeringsproblemer – hvorfor blir det sånn?


Eiere av hunder med utageringsproblemer orker ofte ikke å gå tur av frykt for å møte andre med hund. De deltar ikke på kurs og andre aktiviteter, enten fordi det er flaut eller fordi de ikke føler seg velkomne. At hunden ikke får tilstrekkelig fysisk og mental aktivisering fører igjen til at problemet med utagering blir verre. En vond sirkel.
Tekst: Nina Haaland. Foto: Nina Haaland/privat

Som hundeeier må man huske på at ikke alle hunder er vennlige og imøtekommende overfor en glad og ivrig hund som gjerne vil hilse. Og noen ganger er en dårlig erfaring nok for at en glad og vennlig hund begynner tenke at angrep er det beste ansvar. Men når og hvordan oppstår passeringsproblemet? Og er det noe å få gjort med det?









Hundens iboende egenskaper

Ulike raser har ulike egenskaper som kan mistolkes av andre hunder med andre egenskaper. Ulike raser har også ulik form for omgang, ulike arbeidsoppgaver og ulikt språk. Blant hunder så ser vi ofte at «like barn leker best», rett og slett fordi hunder som er avlet til noenlunde samme arbeidsoppgaver, og med noenlunde samme utseende forstår hverandres språk bedre. 


Misforstått sosialisering

Hunden som fra valpestadiet erfarer at alle hunder man møter skal hilses på, kan utvikle høye forventinger hver gang den ser en annen hund. Noe som kan være svært slitsomt for eier. Det skal ofte bare en dårlig erfaring til for å få en hund som går fra ivrig og glad til «angrep beste forsvar». En ung og litt for ivrig hund kan ha blitt satt inn i sitasjoner der en eldre hund skal «sette den på plass» fordi eier eller noen andre mener den skulle lære. Og det kan ha gått galt. Slike situasjoner gir dårlig læring både for valpen og den som skal sette den på plass. Den ene mister tillitten til andre hunder, og den andre får aksept for å ta en annen hund.

Kommunikasjon mellom hunder.

Hunder som i møte med andre hunder opplever å bli straffet ved bruk av ubehag i møte med andre ander, kan oppfatte det slik at det er den andre hunden, og ikke egen atferd, som er årsaken til ubehaget.
Hunder som ofte får møte ukjente hunder i bånd kan ha opplevd språkmisforståelser grunnet stramme bånd og hindring i å vise korrekt språk, samt at de ikke har hatt mulighet til å trekke seg tilbake når de ønsker det.
Hva skjer med kommunikasjonen mellom hund og eier når man befinner seg på enden av en stram line mens man blir trukket av sted av hunden?  I denne situasjonen er det dårlig eller ingen kommunikasjon mellom hund og eier. Hunden trekker av gårde mot den andre hunden, og eier dras med. Strammingen i båndet kan føre til motpress – altså at hunden trekker ennå hardere. Det man må strebe etter er en hund som kan gå med slakt bånd og kommunisere med eier, uansett om det er andre hunder i nærheten eller ikke. I tillegg til å lære hunden å gå med slakt bånd er det flere ting man kan jobbe med for å klare dette. Det skal jeg skrive litt om i denne artikkelen.

Har man en utagerende hund og skaffer seg en hund til vil man i verste fall oppleve at man har to utagerende hunder, om man ikke passer på. Hunder lærer av hverandre, og den ene hundens atferd smitter over på den andre.

Har hunden nok å gjøre?

En hund som er inaktiv store deler av dagen og bare får små turer i nærområdet, søker gjerne spenning og opplevelser der den kan få det. Når den ser andre hunder skjer det ting. Den blir ivrig, får respons fra både den andre hunden og ikke minst fra eieren. Oppsamlet energi får endelig et utløp hos en understimulert hund.
Motsatsen til den understimulerte hunden er den overstimulerte. Hunden får tur og trening i massevis. Den lærer at er man våken, da skal det skje ting. Reaksjonen på ytre stimuli kommer raskt – og en møtende hund kan være et slikt stimuli.




Gi valpen best mulig utgangspunkt:


Hunder som fra valpestadiet har «lært» at alle hunder man møter skal hilses på, har gjerne utviklet høye forventinger om å få hilse hver gang den ser en annen hund. Noe som kan bli svært slitsomt for eier når valpen vokser seg større og sterkere.
Når valpen kommer i hus er det noen enkle rutiner man kan lære seg for å gjøre hunden trygg i møte med andre hunder. Unngå at den trekker seg bort til andre hunder for å hilse, og tren på at tilfeldige hunder man møter på tur trenger man ikke bry seg med. La den leke med trygge hunder som sier ifra på en fin måte, tydelige uten å være aggressive. Ikke la andre hunder aggressivt sette din hund på plass for at den skal lære en lekse. Det kan gi feil læring og skape problemer. Unngå straffebetont trening, da det fører til en hund som frykter dine reaksjoner. Strev mot et forhold basert på gjensidig tillitt og respekt!
Har du en valp som er for energisk i lek med andre hunder, bryt inn og ro ned valpen før den igjen får fri. Vær selv i bevegelse mens hundene er løse - da må valpen holde øye med deg og hvor du går - og blir gjerne litt roligere i forhold til den andre hunden.

Riktig utstyr gjør turen enklere:

Bilderesultat for freedom no-pull harness
Utagerer hunden din når den går i bånd så er det viktig med utstyr som gir deg kontroll, men som ikke påfører hunden smerte. Eksempler på det er seler der du fester leiebåndet foran på brystkassen, heller enn på ryggen. Lær også god båndskikk, det vil si at du trener hunden uten stramming og rykking i båndet. Det blir stadig vanligere med krav om sele på kurs, for å lære hund og eier god båndskikk på en trygg måte.






Gjør det du kan gjøre:

Når utstyret er på plass er første prioritet å finne aktiviteter man kan gjøre. Tren søk for å gi hunden naturlig mental stimuli. Balansetrening, inne og ute, øker kroppskontroll og selvtillit hos hunden, noe hunder med utageringsproblemer ofte har behov for.
Vær oppmerksom på din hunds små signaler, som for eksempel å slikke seg i munnviken, blunke, gjespe, snuse på bakken og så videre. De kan være tegn på at den føler ubehag overfor noe i omgivelsene. Om hunden din for eksempel rister seg etter endt passering, da er det sannsynlig at passeringen kan ha vært stressende for hunden, selv om vi ikke tolket det slik under selve passeringen.
Er hunden understimulert trenger den positiv samhandling med eier via trening og tur, i tillegg til at man må jobbe med selve problemet.  Overstimulerte hunden kan ofte kontrolleres ved å trene mens man passerer, som for eksempel gå fot eller gjøre triks. I det daglige er det lurt å trappe ned på aktiviseringen, jobbe med ro, og eventuelt bytte ut eksplosive aktiviteter med aktiviteter som bygger konsentrasjon, som for eksempel søk. Samtidig må man selvsagt jobbe med alternative atferder til utageringen.

Automatisk atferd:

Automatisk atferd er atferd hunden har lært å tilby mens den venter på nærmere informasjon fra deg. De vanligste automatiske atferdene er sitt, ligg eller stå. Når hunden skal ut eller inn en dør/port, vent til hunden automatisk setter seg (eller står/legger seg). La den så få gå inn døren på et muntlig signal som for eksempel «vær så god». Klikk og godbit kan med fordel brukes i innlæringen her. Hvis du ikke bruker klikker kan ordet «klikk» kan ha samme funksjon. Poenget er å ha lært inn en egen markør som forteller hunden at «nå er du dyktig, belønning kommer». Når hunden skal få mat, vent til den sitter/står/ligger før den får «vær så god». Går den mot skålen, løft opp skålen og vent til den setter seg, uten at man bruker noen form for korreksjon, eller kommando.
Vi ønsker at hunden selv tar kontakt i situasjoner – ikke at hunden skal være avhengig av en kommando. Det viktige er at hunden etter hvert forstår at den må være rolig samt kontakte deg for å få aktivitet.


LAT (look at that) Sladretrening - Kommunikasjon mellom hund og fører.

Valper og voksne hunder blir lett distrahert av omgivelsene, og kan fort miste fokus. Årsaken til at hunden ikke klarer å konsentrere seg er gjerne at den er usikker på noe i omgivelsene, eller at den er nysgjerrig og vil leke. Dersom vi hindrer hunden i å sjekke ut hva som skjer, så blir den ikke ferdig med det. Det å ikke få se på det skumle gjør det ikke mindre skummelt eller interessant. Om hunden må fokusere på eier mens det den er usikker på kommer nærmere, så risikerer man et voldsomt utfall.
Om hunden derimot belønnes for å sjekke ut omgivelsene vil man etter hvert få en hund som ser fra forstyrrelsene til eier for å belønnes. Dette kaller vi sladretrening[i]. Valpen får mulighet til å sjekke omgivelsene, for så å søke tilbake til eier. Da oppnår den kontroll over omgivelsene, samtidig som den også har fokus på eier. Det er en kommunikasjon om omgivelsene mellom hund og eier.

Skal hunden få leke med andre hunder, stå på avstand og jobb litt med sladretrening først. Da har du en roligere hund når du endelig slipper den løs med et «vær så god». 

I innlæringen av sladretrening begynner du med å markere, gjerne med en klikker, og belønne hver gang hunden ser på forstyrrelsen. Se, klikk, godbit. Se, klikk, godbit. Er det vanskelig - skap litt større avstand. Godbiten må være god nok, og avstanden stor nok til at hunden tar godbiten. Jobb med slakk linke.
Når det er enkelt, da venter du litt med klikket, og når hunden selv velger å snu hodet bort fra forstyrrelsen - da klikker og belønner du. Fortsett på det nivået. Du kan så enten velge å gå derfra, eller du kan gå litt nærmere om hunden er klar for det. 
Sett navn på "øvelsen" slik at du, når hunden får øye på noe som fanger dens oppmerksomhet, kan sette den i gang med sladretrening. For eksempel, "der var hunden". Ser du hunden først, si gjerne "hvor er hunden?" Få i gang kommunikasjon med hunden din om omgivelsene. 

Sett deg gjerne på en benk i en park - der vil det være mye å sladretrene på (hvor er sykkelen? Hvor er mannen? osv. Jobb med det din hund kan trigge på). Det er utrolig hvor mange forskjellige ord hundene kan lære.

BAT  (Behavior Adjustment Training):[ii]

BAT bygger selvtillit og sosiale ferdigheter. BAT er en naturlig metode som skaper en følelsesmessig sikker interaksjon med minimal innblanding. BAT er spesielt nyttig når "triggere" for frustrasjon, aggresjon eller frykt, er levende vesener. Et eksempel er hunder som grunnet fryktaggresjon utagerer mot andre hunder eller mennesker.

BAT, eller atferdsmodifiseringstrening, går ut på å lære hunden å selv ta funksjonelle og akseptable valg, som for eksempel å selv velge avstand i stedet for å utagere. Avstand gjør at frykten avtar – og målet med treningen er at hunden etter hvert selv skal klare å ta dette valgetdette valget.

Ved BAT trening jobber man med hunden «fri» i en lang line. Man bruker ikke så mye godbiter,
da hundens eget valg av atferd skal være belønnende. Godbiten tar litt av fokuset bort fra det
hunden gjør, og kan gi dårligere læring.
I starten forsterker man allikevel gjerne ønsket atferd noen ganger med godbit, for blir det forsterket
er det større sjanse for at det vil gjentas. De første gangene kan man da klikke for at hodet snus bort,
så gir man godbit samtidig med at man sammen med hunden vender bort fra triggeren.
Når hunden er bevisst på å vende seg bort fra den andre hunden minker man ned på klikk og godbit,
går over til rolig ros og avstand.



Ha det moro «nær» andre hunder:

Tren triks, hverdagslydighet, søk, med mer, nær et område der det er andre hunder, men ikke så nær at hunden din ikke klarer å jobbe med deg. Tren på den avstanden der hunden din registrerer de andre hundene men allikevel klarer å fokusere på deg. Når den ikke bryr seg om de andre, da kan du gå litt nærmere, men kun til du ser at den igjen så vidt registrerer de andre. Bra steder å trene med dette kan være nær en inngjerdet hundepark eller nær den lokale hundeklubben. Det kan være lurt å først spørre om det er greit slik at du ikke risikerer at det plutselig kommer en løs hund løpende bort til dere. Kanskje opplever du da at de med glede vil hjelpe deg – og etter hvert har du et hyggelig hundemiljø å trene i.

Hverdagen


Greit nok å trene sier du kanskje, men hva når hverdagen kommer, og det før hunden har lært rett atferd? En hund kommer rundt hjørnet; du går på en smal gangvei uten muligheter til å gå unna. Hva da? Da er det øvelser du kan bruke, men de må også trenes på – mye – for at de skal fungere ute i den virkelige verden.

Snu:

Hunden skal på signalet «snu» vende 180 grader og gå/løpe glad i motsatt retning sammen med deg. Løs eller i bånd; ved din side eller foran deg – hundens reaksjon skal være den samme uansett. Dette må trenes inn lystbetont, og uten stramming i båndet! Tren når du er ute på daglige turer – når det ikke egentlig er noe å snu bort i fra. Det blir bare en morsom lek og hunden hjernevaskes på ordet «snu». Under trening, belønn med det hunden liker best. Det være seg en leke som kastes i retningen dere snur mot, godbiter som kastes den veien dere løper – eller rett og slett bare løping sammen med deg. Tren etter hvert øvelsen sammen med hundevenner. Gå mot hverandre og når hundene oppdager hverandre, gi signalet «snu» og løp i motsatt retning og belønn.

Skifte retning ved hjelp av håndtarget:


Lær hunden å følge hånden ut i en bue, eller skifte retning. Du skal ikke ha godbit i hånden – den kommer etter at man har vendt hunden. I innlæringen kan det være greit å ha godbit de første 3 – 5 gangene for å kunne gi hunden en direkte belønning, men så skal den fjernes. I innlæringen, belønn for små steg – som å se på hånden, strekke seg mot hånden, ett skritt mot hånden, følge noen skritt etter hånden osv. Trenes først inn uten forstyrrelser, så med større og større utfordringer.

Ryggsekken:


Få kontroll på hunden ved å ha denne sittende mellom førers bein. Fører sitter tett på hunden, kroppskontakt.


Stryk sakte på brystkassen, noe som utløser hormonet oxytocin som igjen gir en avslappende, beroligende effekt.
Tren mye på dette når hunden i utgangspunktet er rolig og avslappet før du tar det frem i en stressende situasjon (på kvelden, foran TV?). Kan brukes der det ikke er rom for å gi hunden mer avstand. Sitt med ham slik også etter passeringen - til du kjenner han slapper mer av igjen. Litt samme effekt som Thundershirt. http://www.thundershirt.com/          
Kan også brukes i andre situasjoner, som for eksempel om han blir for stresset i lek.

Sitt og blokker:



En øvelse som er fin for de engstelige hundene er sitt og blokker. Fører står foran egen hund og blokkerer, og viser trygghet. Ved innlæring, tren i enkle miljø i starten og gi hunden mye forsterkning for å sitte bak eier. Svært gradvis økning i vanskelighetsgraden for å sikre at hunden hele tide føler seg trygg bak eier. To øvelser som er fine å ha inne før man jobber med dette er en god «sitt» som også virker når man er i bevegelse, samt «bak» hvor hunden selv plasserer seg bak fører.


Turvenn:



For å lære rett kommunikasjon med hunder må de omgås hunder. Er det ingen hunder din hund er trygg på så gjør en innsats for å finne en. I starten må du kanskje gå med god avstand og jobbe sladretrening. Eller du må jobbe BAT noen uker før dere kan gå tur sammen, og til og med da kanskje med god avstand i starten. Men gjør du jobben grundig så får både du og hunden igjen for det. Om de ikke blir perlevenner så vil det allikevel være positivt å gå sammen med en annen hund og bli forsterket for ro og vennlig atferd.




Løse hunder:




Omgivelsene kan vi dessverre aldri kontrollere 100%, og det kan dukke opp situasjoner med løse hunder. Det er mange muligheter å håndtere det på: 




  1. Har du en hund som er flink på å holde seg bak deg kan du stille deg foran og kaste godbiter i ansiktet på hunden som kommer imot. Er du heldig begynner den å snuse/spise, og du kan ta med din egen hund og komme deg unna.
  2. Si hardt nei til den møtende hunden – heldigvis er det en del hunder som blir litt satt ut av det, og du kan ta med deg egen hund og gå unna.
  3. Har du en liten hund og den løse møtende hunden ser aggressiv ut, løft opp egen hund. Om du må, forsvar egen hund. 
  4. Er din hund vennlig når den er løs, og den løse møtende hunden ser vennlig ut, koble av båndet om det er et trygt område. Om det ikke er trygt å slippe hunden din løs, gi slakk line slik at de har mulighet til å hilse uten komplikasjoner grunnet båndet.



Veterinærsjekk

Jack hos veterinær kiropraktor, Renate Nydal.

Ser du ingen logisk årsak til din hunds atferd, ta en tur til veterinæren. Gjerne en veterinær kiropraktor som kan gi hunden en grundig sjekk og behandling. Smerter fører til irritasjon; der er ikke mennesker og hunder så ulike. Har man vondt blir man lettere irritabel, og da skal det ofte ikke mye til før man blir utagerende.Og husk - står du fast, så be om hjelp fra en lokal hundeklubb, en god hundeskole eller enkeltperson med relevant kunnskap.. Hør hvilke treningsmetoder de bruker og følg kun råd fra klubber/skoler som baserer seg på oppdatert positiv hundetrening.,




[i] Control Unleashed, Leslie mcDevitt: http://controlunleashed.net/book.html   

   Behaviour Adjustment Training, 2.0, Grisha Stewart: https://grishastewart.com/bat2?s2-ssl=yes