Søk i denne bloggen

Viser innlegg med etiketten Schamo. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Schamo. Vis alle innlegg

tirsdag 11. april 2017

Norges første Sertifiserte Atferdskonsulent på Hund




20.1.2017 fikk jeg denne hyggelige mailen:


"Da ønsker vi i NAS å gratulere deg som første sertifiserte atferdskonsulent hos oss! 
Enstemmig sensor-jury har godkjent deg og din søknad."  

😎


ren 2002 var jeg ferdigutdannet Hundekurator/Hundepsykolog hos Hundens Hus i Stockholm og startet opp med hundekurs og konsultasjoner i regi av Hund i Fokus. 3 år senere tok jeg Fjellanger Hundeskoles instruktørutdannelse, og frem til i dag har jeg fortsatt å videreutdanne meg innen hund og atferd samtidig som jeg har holdt kurs og konsultasjoner.

😎 
I 2009 begynte jeg på en kursserie ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap og i 2013 tok jeg det siste kurset som var «Atferdsproblemer hos hund og katt-kliniske kasus». Kursserien er en del av kravene for å kunne bli sertifisert atferdskonsulent på blant annet hunder.
Totalt 6 kurs, hvert med 5 studiepoeng.

Her er et bilde fra 2013 av de første som fullførte hele kursserien  👏👏👏


Bortsett fra hospiteringer hos andre atferdskonsulenter så hadde jeg i 2013 allerede det som trengtes for å søke, men det er kostbart å bli sertifisert - og selve søknaden er omfattende. Jeg manglet hospiteringen hos kolleger med påfølgende rapporter, samt rapporter fra egne konsultasjoner som var utfyllende nok til en søknad. I tillegg krevdes det mengder med dokumentasjon på holdet kurs og konsultasjoner.

For å bli sertifisert atferdskonsulent må man:

  • Ha Universitets- eller Høyskoleutdannelse tilsvarende minimum BSc, Cand mag (bachelorgrad).
  • Dersom overforstående utdanning ikke inkluderer følgende fag, må de tas i tillegg:
    • Etologi og Antrozoologi
    • Atferdskonsultasjon – observasjon, kartlegging og veiledning
    • Læringspsykologi, teoretisk og anvendt
    • Nevropsykologi og Psykofarmakologi
    • Dyrevelferd og lovgivning
    • Atferdsproblemer hos hund og katt – kliniske kasus
  • Holdt 120 timer hundekurs og hatt minimum 20 konsultasjoner, og skrevet rapport fra tre av konsultasjonene. For hundekurs gjelder at det må være minst fire deltakere på kurset.
    eller att minimum 50 konsultasjoner, og skrevet rapport fra tre av konsultasjonene. Jeg har holdt langt mer enn 120 timer hundekurs og hatt mange hundre konsultasjoner. Jobben var her å skrive rapporter ut i fra den ønskede malen samt dokumentasjon på de avholdte konsultasjoner og timer 😊

Grundigere informasjon finner du her: Sertifiseringsordning for-atferdskonsulenter

Søknadsprosessen er tidkrevende og kostbar. Jeg har derfor ikke tatt meg tid eller råd til å gjøre jobben med å få klar en søknad før i 2016.
I 2016 gikk NAS ut med at de ville dekke søknadsavgiften for dem som ble sertifisert i løpet av året, så da var det ingen grunn til å vente lenger.
Jeg var i 2016 fostermor for ei lita frøken, og da ting begynte å gå seg greit til med henne hadde jeg litt ekstra tid på formiddagen da hun var i barnehagen - og jeg hadde pause fra jobben med Hund i Fokus. Høsten skulle brukes til å få lagd en god søknad.

Nå gikk det ikke akkurat som planlagt (når gjør det egentlig det?). Det ble bestemt at jenta skulle flytte tilbake til biologisk mor og livet ble snudd oppned og jeg gikk inn i en hektisk og vanskelig periode.

Når jeg så tenkte at jeg allikevel måtte sette i gang med søknaden viste det seg at fristen var korter enn jeg trodde, og det hele ble gjort ferdig på mye raskere enn hva som var planlagt.

Sensor - juryen var internasjonal, og besto av en psykolog, en etolog og en veterinær / atferdsterapeut. Og heldigvis, på tross av litt hastverksarbeid, søknaden ble godkjent!

Jeg kan derfor nå titulere meg som Sertifisert Atferdskonsulent på hund.

                                                                           💪 


Fredag 21. mai fikk jeg overrekt Sertifikat som beviser at jeg nå er sertifisert atferdskonsulent på hund.

 Vi var også 5 stykker som ble tildelt Æresmedlemsskap i NAS. Gry Løberg, Gry Eskeland, Espen Gudim, Morten Bakken og meg. Espen Gudim var ikke til stede, og avdøde Morten Bakken var representert av sin kone.



Pausen fra jobbing med kurs og konsultasjoner ble kortere enn planlagt. Jeg skulle egentlig vært i lønnet arbeid som fostermor frem til sommeren - og tanken var at fosterdatteren vår da ville fungere godt nok til at jeg kunne ta opp igjen arbeidet med Hund i Fokus.

Motivasjonen for å begynne igjen 6 mnd. tidligere, og grunnet for meg litt vanskelige omstendigheter, var laber. Men, jeg kom så smått i gang med litt kurs i januar, og er nå i full gang med konsultasjoner.

Tanken nå er å kutte ned på kursene og øke fokus på atferdskonsultasjoner og privattimer.



På kursfronten vil jeg konsentrere meg om spesialkurs, som Passeringskurs, Kreativ Lydighet, Kantarellsøk og kanskje Spor. I tillegg vil jeg jobbe mer med foredrag og den type oppdrag.

fredag 14. september 2012

Byhunden og Landshunden

"Nei, kan ikke ha hunder i by'n sier folk. Dyreplaging det." "Hunder må bo på landet, de hører ikke hjemme i byen" "Kan du ikke skrive en bok om å ha hund i byen?"
Er dette livet til byhunden?

Det hadde blitt en liten bok :-) Jeg er totalt uenig i utsagnene over. Hunder har det faktisk bra i byen. I Norge vel og merke, det er det landet jeg har mest erfaring med - så bør ikke uttale meg om andre land ;-).
Vi har ingen skikkelige storbyer. Oslo som er Norges største by har parker og skog lett tilgjengelig samme hvor en bor! Det går alltids en buss, trikk eller bane til marka, og det tar ikke mange minutter :-)

Har denne hunden det vondt?
Jeg har selv bodd flere år sentralt i Oslo, med først en så to hunder. Hundene fikk lengre skogsturer da enn nå når jeg bor på landet. Kanskje var det fordi jeg faktisk måtte komme meg til skogen? Nå har jeg skogen utenfor døren... Variasjonen på turomroåder var større. Hvor vi gikk kom ann på hvilken trikk, buss eller bane vi tok. Eller hvilken retning vi gikk da vi gikk ut døren. Gangavstand til 3 - 4 større og mindre parker. Det var enkelt å miljøtrene hundene på alle slags mennesker, ta kollektivtrafikk osv. Nå må jeg planlegge litt kule turer/opplevelser for hundene hver uke, det kom mer av seg selv da jeg bodde i Oslo.
I byens parker møter man andre hundemennesker/hunder, og er man flink kan man få positive opplevelser med andre hunder fra starten av og vedlikeholde positiv sosialisering gjennom valpe- og unghundperioden. På landet er det gjerne langt mellom hundene man møter, og hvert møte blir en uventet og gjerne stressende opplevelse for hunden (og eieren ;-)). Sosialisering og miljøtrening må planlegges i større grad enn om man bor i en by.

Det positive med å bo på landet er gjerne at det er kort vei til skogen, ofte rett ut døren. Man har gjerne en hage hunden kan være ute i så mye den lyster. Og det ER bra, spesielt når man er syk eller har dager da ting går på tverke og tiden ikke strekker til. MEN, for mange blir hagen eller en hundegård en sovepute. En del hunder på landet får for lite tur fordi det er enkelt å bare slippe dem ut i hagen eller hundegården. Der kan de gjøre fra seg, og eier slipper å gjøre det enhver hundeeier SKAL gjøre, gå ut sammen med hunden sin! Gå tur sammen med hunden sin, aktivisere hunden sin - være sammen med hunden sin.
sånn liker vi å tro at hunder på landet har det
Mange tror at hunder på landet har stor frihet og er mye ute i naturen. Og mange har det bra :-)


Noen hunder tilbringer store deler av døgnet alene i en hundegård (illustrasjonsbilde)
Men, dessverre er det mange hunder som settes ut i en hudegård om morgenen, ofte alene, og gjerne blir der helen dagen. Eller de slippes ut i hagen noen ganger i løpet av dagen. Tas inn når de bjeffer på forbipasserende folk eller biler. Tur er en sjeldenhet. Mange takler det, men et bra hundeliv er det ikke. En del takler det ikke, og utvikler "problematferd" - noe som igjen gjør at de får problemeiere som gjerne tillegger hunden sin det merkeligste av negative egenskaper.  Og den onde sirkelen er i gang. Tro meg, jeg har møtt mange av dem.
Jakthunder får ofte jobbe deler av året. Er de ikke da i fysisk trening resten av året blir de ofte sårbeinte og kan i tillegg få belastningsskader. Hunden selv har ingen begrensninger, den elsker jobben og kan ofte jobbe til den omtrent stuper.

Så folkens, har du hund i byen så MÅ du ut på tur. Har du hund på landet, ja så må du det også, kanskje ikke for at hunden skal få gå på do, men for at den skal få det den har behov for av fysisk og mental aktivisering - og ikke minst for at du og hunden skal ha kvalitetstid SAMMEN!