søndag 6. august 2017

Summer camp i Viborg, Danmark

Årets happening i Kreativ Lydighet for Müsli og meg i år var tur til Danmark for å dømme og ikke minst, for å delta på Freestylecamp hos InDog Elitecenter i Viborg, Danmark.
Jeg noterte i fleng, men ser at enkelte ting er blitt usammenhengende og ikke alt jeg forstår helt selv. Det gikk nok litt fort. Men, her er et lite referat og litt tanker rundt Müslis og mine prestasjoner disse dagene, og ikke minst refleksjoner over hvordan vi bør jobbe videre.

Konkurranse, Søndag 30.7.17:

29. og 30. juli var det internasjonalt stevne med dommere og deltakere fra mangel land. Jeg dømte Heelwork og Freestyle kl. 2 lørdagen. Jeg hadde med meg dommeraspiranter ved dømmingen. Måten det ble gjort på var at vi fikk ett ekstra minutt til å notere på etter hver ekvipasje, og to minutter til å diskutere med dommeraspiranten. Ulikt vårt system i Norge, der vi går gjennom bedømmingen, alle dommere og aspiranter, etter at alle klasser er ferdig. 
Jeg tror kanskje jeg foretrekker den danske metoden, da man fortsatt husker godt hva man har sett og hvorfor man har dømt som man har gjort. 
De to aspirantene jeg hadde med meg skulle snart ta sin eksamen, de var svært dyktige og hadde gode begrunnelser for sine poeng. Vi var stort sett ganske enige.

Fra Norge var vi 2 stykker som dømte hver våre klasser, Ellen Christensen og jeg. Ellen deltok også i Heelwork kl. 2, der hun ble nr 3. Første plass tok Jules O’Dwyer og Emmy Simonsen tok andre plassen. Høyt nivå på klassen med andre ord!

Størst WOW faktor hadde Lucka Plevova sitt program. Jeg filmet ikke, men hun deltok på programmet på Cruft tidligere i år - så da kan dere ta en titt her:





Jeg var i Danmark med familien, så fredagen hadde jeg forpliktelser overfor dem. Dømte to klasser (HTM2 og Freestyle2) fikk sett et par klasser, og dro så til sommerhuset for en fredelig ettermiddag med familien.

Summercamp:

Uken etter var det ulike kurs hver dag. Hallen var delt i 3 og i hver del var det en aktivitet. Jeg deltok 4 dager, 3 med hund og 1 uten.

Jeg lærte nye metoder for innlæring – metoder som forhåpentligvis vil bedre Müsli og mitt samarbeid på banen, og forbedre utførelsen vår sammen. 

Mandag 31.7.17 var jeg på kurs med Jules O’Dvyer fra Storbritannia. Stikkord hos henne var å bygge opp freestyleøvelsene systematisk og ryddig.
Her kan dere se en film av henne i Britan Got Talent (som hun vant):


Litt stikkord fra dagen: 
Fart kommer med forståelse. Kontroll og forståelse først, deretter tempo. 

For å styrke valpen mentalt, sett den bort til venner en uke eller to flere ganger i løpet av de første 5 mnd. Ikke for at den skal trenes, men at den skal takle stresset ved å bli satt bort.
Hunden skal ha regler og retningslinjer – struktur.

Når du skal trene, lag en plan. Ha en agenda. Sørg for å fullføre planen. Og her feiler jeg nok jeg en del. Jeg har mange påbegynte treningsprosjekt som aldri fullføres 😳 

Ankerposisjon: En ankerposisjon er en belønningsplass for hunden og en kontrollposisjon for deg. Det er en posisjon tett på deg, som for eksempel fot. Man kan ha flere ankerposisjoner. 

Klikker brukes KUN ved innlæring. Bruk også stemme og stryk hunden for å lære den å takle og sette pris på berøring. Bruk sakte belønning for utagerende hunder.

Øvelser vi jobbet med: Rundt gjenstand (kjegle). Müsli litt uoppmerksom først, deretter brilliant selv om annen ukjent BC jobbet samtidig med henne. Ulike avslutninger etter øvelsen – belønning ved avslutningen – ankerposisjon.

Fot (posisjon 1) og Five (posisjon 5) og front (hodet mot fører) og bytte mellom de tre. Samt fra fri hund i bånd og inn i posisjon. En fot frem når man leder inn i front. Belønning når posisjonen er helt riktig. I starten bruke godbit for å lede inn i riktig posisjon. Müsli hadde ingen problemer med dette, for henne var utfordringen å ikke kikke rundt seg på de andre hundene, men stort sett så var det veldig bra.

Halte: Hunden ved siden i fot posisjon. Ta ned hånden over hunden og bak albueleddet på ytterste fremfot. Når hunden løfter foten, klikk og belønn. Når hunden lett løfter labben ved at man senker hånden, da er man ved neste skritt som er å hoppe ett skritt fremover med foten oppe. De første gangene med ny støtte på labben, men gradvis minske støtten til nesten kun en labb-håndtarget. Deretter fjerne hånden. I starten anbefalte Jules at man beveger seg i sirkel med hunden da det er enklest for hunden.  Kommando allerede når hunden forstår første del av øvelsen. Müsli var her den beste av hundene, og ble brukt som demohund på del to av øvelsen.

Sirkle rundt fører i stor sirkel: Jules begynner alltid å lære inn stor sirkel heller enn tett på fører. Man setter kjegler tett i en sirkel rundt fører. Med armen leder man hunden rundt sirkelen. Når hunden er dyktig utvider man sirkelen, deretter fjerner man kjegler helt til det kun er 4 hjørnekjegler. Når man er kommet dit legger man inn små papp sirkler mellom kjeglene, fjerner så kjeglene og til slutt fjerne pappbitene. Kun en hund fikk hjelp for å demonstrere stegene. Ingen kommentar på Müslis jobb, annnet enn at det var ok å utvide. Avsluttet med firkant da jeg ikke hadde pappbiter – samt at jeg avslutte mens hun var dyktig og før hun gikk lei. Hun hadde holdt på ganske lenge. 
Tips var at hunden aldri skulle komme inn og få belønning. Man skulle alltid belønning ute hos hunden. Jules anbefaler at man ofte legger på andre øvelser der ute – eller på vei inn.

Slalåm: Belønn alltid ved foten – en tett øvelse

Labb over snuten: Bruk en liten klype heller enn tape. Fest den løst i pelsen på snuten. Hunden vil da ta labben opp for å fjerne klypen, og du har et startpunkt. Etter å ha brukt klypa noen ganger bare trykke på stedet der klypa satt. 
Dette er en øvelse Müsli kan (kommando Trump), så jeg jobbet med å utvide tiden hun holder labben over snuten.
Ønsker du labben over hodet/bak øret så er det der klypen settes. I pelsen.


Salto: Hunden hopper opp på førers kropp og tar salto vekk.
Sitt på en stol og lokk hunden opp på fanget mens beinet ditt på den siden hunden skal hoppe opp er senket. Hev foten til normalposisjon når hunden har hoppet opp. Godbit for hoppet, bytt godbithånd og snu hunden og led den ned på samme side som den kom opp (senke foten samtidig, åpne og lukke med samme fot) – godbit. Hunden må da snu rundt på fanget og hoppe ned. 
Etter hvert slutter du å fore på fanget, bare nede.
Neste steg er å støtte seg opp mot en vegg mens du inntar «sitte» posisjon og gjør det samme som over. Belønn kun når hunden hopper riktig ned. Hjelp til med en hånd på hundens lyske. 
Maks 10 minutters trening, da det er slitsomt for hundene.

Müsli var dyktig første dagen. Hun jobbet uten bånd og var lite påvirket av hunder og omgivelser. Hun bjeffet litt på en glassdør som det skinte litt gjennom, men det gikk raskt over. Vi droppet siste øvelsen som var salto, da Müsli var sliten og helst bare ville være i teltet sitt.  

På slike kurs dukker det alltid opp ting man ikke er enig i. På kurset med Jules var det «problemhud» trening den første timen av kurset. Det var ikke planlagt, men første hunden som skulle prøve seg hadde problemer i forhold til utagering på andre hunder og skulle derfor jobbe alene. Den begynte med å gjøre utfall hvorpå Jules fjernet selen dens og fikk på den et halsbånd. Hun brukte en helt time på rykking og herjing i/med halsbånd som var festet rett bak hundens ører for best mulig effekt. I «beste» Cesar Millan stil. Selv Tsj lyden dukket opp. Hun påsto at hun lærte hunden en lek: «GotYa» leken – dvs. Snu eller få et realt rykk i båndet. I følge Jules var ikke hunden stresset, fordi den tok godbiter. Hunden viste tydelige tegn på stress og redsel. Den kom seg ut av båndet et par ganger, strittet i mot, ville gjemme seg bak eier osv. Men, ja, den tok forsiktig i mot godbiter.
Der og da fungerte det, men langtidseffekten vet man ikke noe om. Både fysisk grunnet ekstremt mye rykking i halsbåndet og ikke minst, forholdet til eier dersom hun nå prøver å bruke samme metode. For problemet kommer garantert tilbake.
Vi var flere som reagerte på dette, men ingen av oss protesterte. Hadde det vært min hund hadde jeg tatt henne fra instruktøren.

Dagen etter var det en ny gjeng som trente med Jules. Da jobbet de mer individuelt med program og ellers hva den enkelte ønsket.


Tirsdag 1.8.17. Heelwork med Paulina Il’ina fra Russland


Paulina hadde med seg tolk som tolket til engelsk. Det var deltakere fra flere langs, og det ble innimellom også tolket fra engelsk til nederlandsk. Russisk – Engelsk – Nederlandsk. Får håpe ikke altfor mye ble borte på veien

Det begynte med at vi skulle vise oss frem til musikk, en og en. Gufs fra fortiden. Jeg var nervøs, hadde ingen skikkelig plan. Müsli merket det, og LØP. Fysisk var hun nok også litt understimulert, da det både kvelden før og samme morgen kun ble en liten tur og ingen mulighet for å løpe løs. 
Overskuddet hennes og nervøsiteten min kom ut da vi skulle vise oss frem for Paulina. Müsli stakk. Raste rundt ringen før hun kom på innkalling. Jeg trodde vi var ferdig med den oppførselen – men det er tydelig at når jeg ikke helt vet hva jeg skal gjøre, da faller vi begge to sammen – og Müslis måte er å springe det av seg. Men, vi kom oss inn igjen og fikk vist frem litt øvelser 💪


Litt stikkord fra dagen: 
Paulina har et strengt treningssystem som hun alltid følger. Hun starter alltid med å lære hunden å jobbe hvor som helst og når som helst. Hun er også nøyer med den fysiske utviklingen til hunden for at den skal kunne utføre alle typer øvelser. 

Samtidig lærer hunden at den senere må jobbe fordi den liker å jobbe med fører, ikke for en ekstern belønning. Når hunden er ca 1,5 år gammel kan hunden jobbe 10 – 15 min i ringen uten belønning. Paulina bruker allikevel belønning i treningen. 

Førerens mentale sinnstilstand spiller en stor rolle.
Når eieren viser usikker atferd oppfatter hunden det. Føreren må alltid være sterk og ha selvtillit innvendig men være myk utvendig mot hunden. 
For å få selvtillit begynn treningen med små øvelser/oppgaver før de større/vanskeligere.

Samtidig som hun trener inn momentene, sakte, lærer hunden å jobbe for mindre og mindre godbiter. Jobber med små biter og korte økter om gangen. 

Heelwork: Alle øvelser er vanskelige for hunden. Hunden må huske på mange ting. Hodeposisjonen, posisjonen ved førers ben, hvor den skal se, samt tempo. Alt det trenes inn separat og gjerne på litt avstand.
Når hun begynner å trene er første øvelse sitt eller stå. Hunden skal stå på kommando – uten å bevege på beina til de får ny kommando.
Stå og sitt er viktige for å trene inn hodeposisjon. Hun vil at hunden alltid skal se på et punkt foran seg uten å endre posisjonen.
Hun forklarer hunden at den har bakben. Begynner å jobbe med bakbena ved hjelp av øvelser med fot-target/kloss.
Fra disse grunnøvelsene introduserer hun alle andre øvelser.

En av de viktigste øvelsene for hunden er å lære å følge targetstick. Den bruker hun så i innlæring av alle posisjoner. Paulina lærer inn fra starten av at belønningen kan komme litt senere.
Paulina bruker også hendene til å plassere hunden inn i posisjonen. Foretrekker å hjelpe, veldig sjelden bruker hun ren shaping. Hun kan bruke klikker når hunden gjør det raskt og bra, men det er sjelden at hun gjør det. 

System på hvordan hun bruker hendene:
Håndbevegelser forklarer hunden hvordan den skal komme inn i ulike øvelser. 
F.eks. Sitt: belønner når den sitter, forklarer hunden hva det heter det den gjør. Belønner en stund i posisjonen mens hun gjentar øvelsene navn, som f.eks. i sitt.
Foto: Emmy Marie Simonsen

Eget håndsignal for sitt. Setter så på muntlig kommando samtidig med håndsignal. 
Når hunden ikke utfører øvelsen, hjelp den med hånden uten å gjenta muntlig signal. Dette kan også hjelpe føreren til å få bedre selvtillit ved å hvite hvordan man skal håndtere situasjonen.
Etter hvert skal øvelsene fungere kun på muntlig kommando. Med hjelp av muntlig signal kan hun da sette på nye håndbevegelser til øvelsene. Håndsignaler i et program er derfor ikke åpenbare for dem som ser på.
Hunden skal konsentrere seg om øvelsene og ikke fører når den jobber i et program. Heelwork øvelser må skje uten øyekontakt.
Ved «sitt» f.eks. er det bedre å se på hudens bakdel enn på øynene. Gjelder alt i heelwork. 

Paulina lærer hunden å treffe enden av targetsticken og å holde snuten på. Ikke bare touche. Da har Paulina sine øyne på targeten og ikke kontakt med hunden. Når hunden kan det – da kan hun velge å se på hunden. Hodeposisjon og vendinger må trenes inn med targetstick. Trenes først på avstand for å kunne observere hele hunden. Da ser hun hvilke korreksjoner hun må gjøre. Jobber alt i rett linje, aldri sirkler. Det er for å lære hunden å være rett og ikke snu på hodet. Om hunden stadig snur på hodet vil den før eller siden skli ut med bakparten. Det fører til at hunden alltid er litt sen og henger etter. Fører begynner da å bruke hånden til å hjelpe hunden i posisjon.



Rygge ved førers side vil for eksempel skli ut når hodet er vinklet. 
Først må du lære å selv gå i en rett line. Paulina bruker targetstikk for at hendene skal være fri til andre ting. Hånden nær hunden skal alltid være fri til å danse.


Førers Kne blir hundens 2. fokuspunkt..Targetsticen som holdes i hånden lengst vekk fra hunden føres sakte opp og over kroppen til fører og hundens hode forblir i posisjon.
Rygge med fører: Først forklare hunden hvordan den skal rygge korrekt. Med en gang den kan rygge korrekt lærer man det inn, også her med targetstick. Hunden vet ved hjelp av targetstick hvor nesen skal være, den kan rygge, og følger foten.
Når man rygger med targetstick skal man bruk gode, rolige skritt. Hunden skal ikke misforstå med at et triks begynner.

Sidebevegelser:  Front, hunden har fremføttene på target. Begynner å sirkle, og hunden beholder alltid samme frontposisjon. Front skal være perfekt. 
Neste skritt er med targetstick. Begynner sidebevegelsene med hundens hodet ved utsiden av førers høyre fot for å kunne se hundens rygg. Kontroll på hodet med targetsticken og kan forkusere på ryggen. Hunden går automatisk sidelengs når hun flytter seg sidelengs da den vet at snuten skal være på targetsticken.
Først når hunden får det til perfekt med targetstick, da tar hun sidesteg uten targetstikk. 

Ved vendinger heves targeten noe for at hunden skal utføre bedre vendinger med høyere løftet hode.
Når du har et fint hurtig tempo og du vil at hunden skal minske farten ta targeten litt opp og energien som var fremover blir redirigert oppover. Hunden vil da minske farten men har høye traveskritt.

For å hjelpe hunden, bruk også kroppen, hoften. Bytte posisjon mot fører – vrikke inn/vekk fra hunden med hoften. Fra 1 til 7 – kan også ha  target som fremføttene kan stå på.

Ved skifte av posisjoner i programmet, hunden skal treffe fører fysisk for at fører vet hunden er i posisjon og ikke alltid må se på hunden.

Er hundens fremlabber parallelle vil resten av kroppen også være parallell. Vrir den på kroppen vil fremlabbene også flytte seg.

Paulina bryter hundens uoppmerksomhet med godbit, men godbiten leveres først etter at hunden har utført en øvelse. Kan også avbryte ved å ta på hunden.


Müsli: Müsli viser at mye mangler i vanskelige settinger og når jeg er usikker, så i starten var hun veldig uoppmerksom. I første runde jobbet jeg med fotposisjonen. Müsli i stå og jeg stilte meg i posisjonen. Begynte å fore på der hodet skal være. Selv det var vanskelig. Jeg er tydeligvis sløv med posisjonen, da jeg hadde problemer med å fore på nøyaktig riktig sted. Det endte med at Paulina holdt en penn som targetstick for meg der jeg skulle gi godbiten ;-) Hunden skal holde hodet høyt, og derfor forer man mye i starten for å jobbe med muskler og utholdenhet. Gradvis gi mindre og mindre belønning. 
I neste runden begynte jeg med target-trening fra grunnen av. Paulina vil at man alltid skal jobbe på en linje, ikke i sirkel. Om man vender ved belønning, vende utover – ikke innover. Det er for å unngå at man får en skeiv hund. Ved sirkler skal hunden berøre target før den sirkler. Må prøve at hun har snuten på targeten når hun snurrer.

Det første man gjør er å lære hunden å holde snuten i ro på targetstikken uten å flytte andre kroppsdeler før man bruker den i posisjonsarbeide. Posisjoner først på avstand – men man kan gjøre det parallelt med å sitte, stå etc korrekt. 

Müsli hadde noen ok økter, men var sliten og ville helst være i buret. Hun lot seg også lett distrahere av insekter; mye fluesnapping.
Paulina har pyrre selv og hadde sansen for Müsl. Generelt mange hyggelige kommentarer på hvor fin Müsli er 💖 


Jobbe opp fokus med forstyrrelser (som godbiter på bakken)
Gjøre en enkel øvelse, fore i front, flere enkle øvelser, fore i front. Hele tiden i bevegelse – mye godbiter i hendene. Forstyrrelser faller trolig fra hendene pga mengden mat i hendene. Lære hundene at belønningen kommer fra deg og ikke fra bakken. Hunden skal tro at du alltid har godbiter på seg, men skal aldri vite hvor godbiten er.



2.8.17 med Lucka Plevova


Første dagen med Lucka var jeg observatør. Ble så fasinert at jeg meldte meg på en dag til, med hund. Lucka ville lære oss en litt annerledes treningsmetode enn det de fleste bruker. Jachi’s metode (hennes svigerfars metode), lagd for hans freesbee hund.
Først og fremst skal man slutte med AHO: AHO er noe noe de aller fleste gjør i hundetreningen og konkuranser. Vi jobber for å få kommando og reaksjon i ett. Som å si grip samtidig med at man kaster. Ved Jachi's metode skal man først si grip, deretter kaste. Mottaker får da tid til å forberede seg.  
Hvordan kan man unngå AHO? Hunden må vite hva som kommer som neste øvelse. Kommando, så utføre.
Bjeffing er ofte et resultat av AHO frustrasjon. AHO betyr dum på japansk 😉.
En annen grunn til å bruke denne metoden er at på konkurranser med høy musikk hører ikke hunden den muntlige kommandoen, der vil det gjøre det enklere for hunden å ha et kroppssignal som kommer etter det muntlige signalet.

Første dagen hadde deltakerne med hund en balløvelse – de satt i sirkel og to gir kommando og kaster ball når Lucka sier Go. Når det tempo ble høyt tempo ble det problematisk. Når det ble endret til kommando først, deretter kastebevegelsen - da fikk de tid til å forberede seg og fikk tatt i mot ballen.

Gi hunden tid til å puste. Muntlig signal så kroppsbevegelse.  Hunden konsentrerer seg – venter på kroppssignal.
Dersom hunden utfører øvelsen før kroppssignal, stopper hunden rolig for så å gi kroppssignalet (uten først å gi ny kommando)

Trening med hundene: snurre/danse. Hundene som lagde lyd sluttet å pipe når de  måtte vente litt på tegnet.

Unngå å gjenta kommandoene flere ganger. Om hunden snur på hodet mellom signal og kroppssignal, ikke belønn etter øvelsen. Mangel på fokus.

Slalåm – ikke prøv å gå over hunden. Sørg for at hunden går hele veien før du flytter foten.

Timing på kommando uhyre viktig ut i fra om hunden er rask eller treg.

En kommando for slalåm, ikke ny kommando for hvert skritt. Enkelte øvelser, som snurre, kan du gjenta, men gjør det før øvelsen er helt ferdig – fordi den repeterer en øvelse, ikke en som fortsetter.

Forstyrrelsestrening uhyre viktig. Variere steder. Også nyinnlæring på vanskelige steder.

Nyinnlæring med god timing. Rask belønning. Maks 1 sekund mellom markør (klikk) og godbit. Belønne på avstand – kan si Yes og gå til hunden og belønne. Ok frir ut, så man kan si Yes (klikk osv), Ok og kaste.

Metoden er bra for hunder som bjeffer, de må konsentrere seg.
Jobbe med rolig hund. Ikke belønne uro.
Clear training.

Et godt forhold til hunden er grunnlaget. Motivasjonen er mennesket. I starten, får kun leke med belønningen i føres hånd – ikke leke som ligger på bakken. Tilsvarende med godbiter.

Lucka bruker stemmkorreksjon når hunden stikker osv. Fortelle hva du ikke liker, belønne det du liker.

Mange av hundene har problemer fordi de ikke forstår triksene helt. Det er viktig å lære hele triksene – hunden blir usikker. F.eks. Müsli i slalåm.
Slalåm trening fra front en fot om gangen. Hele sirkelen før belønning. Deretter i 8 tall. Belønne fart.

Lederskapsteori. Aldri følge hundens ledelse – personen leder alltid.

Kontakttrening. Hendene ved siden med godbiter. Hunden sitter. Enklere å se på fører sittende. Gradvis øke tiden hunden sitter der. Etter hvert heve hendene. Etter hvert heve dem opp og ned. 
Deretter, begynne å røre på seg, hendene nede igjen. Små skritt i starten. Bra belønning når miljøet er vanseklig! Bruk stemmen godt!

Kondisjonering av hunden:
Viktig med muskulatur. Front, rygg og hofter. Bra mat – løpe og trekke. Variere maten i skålen ut i fra hvor mye trening hunden får.

Fører:
Lucka snakket også om hvor viktig det er å tenke på egne skritt, og trene til musikken. Variasjon i skrittene. Sidesteg uten å bevege skuldrene.
Husk også på hodeposisjonen til fører, elegant. Håret bort fra ansiktet. Håret skal passe til rutinen, men ikke være distraherende for publikum/dommere.
Vær original med props, mange gjør samme ting.
Lek med rekvisittene – smil!! Kontakt med publikum. 


Bra kostyme: passe hunden. Ikke svarte bukser til svart hund. Bra materiale, ikke treningsklær eller hjemmeklær. Ikke bruk skjørt – publikum venter på ulykker. Kort skjørt over bukse,ok. Ikke vis hud. Litt løs bukse, men ikke veldig vid nederst da den kommer i veien for hunden.

Nybegynner – ha enklere kostyme. Ikke legg forventingen til publikum høyere enn du klare rå innfri. Balansere kostymet til nivået. Bruk langermet, ikke vis hud.  
Sko: Ikke høye heler – kan skade hunden. Fine sokker, eller fine myke sko som passer kostymet. Lucka har ikke sansen for moten som er nå, med at fører er barbent. Barbent tar også fokus fra hunden, tørre hæler, møkkete føtter osv... 

Passe til hunden. "Nice, smart, not big – with shoes"

Trening uten hund:
Vi jobbet med å gå til musikk og endre steg og retning hver gang musikken endret seg. Vi jobbet med rekvistter, og å bruke fantasien i bruk av rekvisittene til musikk.
Vi jobbet med å trene hverandre - få følelse med hvor tydelige vi må være for at hundene skal forstå hva vi vil.
Vi gikk programmene våre uten musikk for så å få musikke satt på ett eller annet sted i programmet og måtte vite hvor vi var. Jeg klarte det første gang, feilet andre... Bare å trene på det!

Müsli: Øvelsene uten AHO gikk supert. Hun trengte ikke mange repetisjonene før hun forsto det.
Når vi skulle jobbe til musikk ble det litt vanskligere, og Lucka registrerte at Müsli var nervøs da vi skulle begynne å jobbe. Gjesper FØR hun stikker for å løpe. 

Dette løste vi ved at Müsli lå i buret, jeg vandret inn i ringen - ga tegn til musikk og satte så opp tempo , kalte på Müsli og var i gang. Først bare tempo - stå - rygge - super belønning, deretter utvidet med et par øvelser til. Siste gangen ville ikke Müsli tilbake i buret, bra tegn :-)  

Må trene en del slik fremover. Gjerne noen som holder henne – jeg går inn, kaller henne og rett i øvelser.

Vi brukte musikken jeg har tenkt å bruke i freestyle, og fikk bekreftelse fra Lucka at den kan være ok for Müsli og meg 😊

.......................................................................

Tanker til slutt
3 vidt forskjellige instruktører, men alle i toppnivå i sporten vår. Første kursdag med Jules var det jeg lærte minst av, da det var innlæring av øvelser. Ganske basic øvelser, og om de ikke sitter 100%, så er det ting vi har jobbet med – og med tilsvarende metoder som det hun brukte. Eneste øvelsen jeg ikke har trent på før av dem vi gikk gjennom er Salto. Den jobbet jeg heller ikke med på kurset.
Müsli og jeg fungerte best på kurset med Jules. Trolig fordi alt var enkelt og greit. Jeg var trygg og selvsikker, noe Müsli også oppfattet. I tillegg var det første dagen, og Müsli var ennå ikke blitt mentalt sliten.
Luckas og Paulinas kurs var begge utfordrende for meg og snuppa mi. Vi måtte begynne med å vise oss frem, og vi skulle lære nye treningsmetoder. Jeg var nervøs, Müsli senest det, samt var begynt å bli sliten. Vi trengte derfor begge tid på å bli varme i trøya og klare å prestere. Men, det klarte vi – og vi hadde noen gode treningsøkter med instruktørene. 

Den som rota det mest til med Paulina var meg, ikke Müsli. Tenke på hvordan jeg står, hvordan og hvor jeg holder targetsticken, hvor Müslis hode er når jeg gir belønningen osv. osv. På tide å trene mer foran speilet!!

På Luckas kurs følte jeg selv at jeg etter hvert presterte bra og resultatene viste seg også da Müsli presterte bedre og bedre utover dagen. 

Jeg har fått ulike ideer og innfallsvinkler til treningen fremover og har notert meg noen stikkord til hva jeg skal fokusere på fremover.

Jachi’s metode  er nok bra for Müsli og meg.Jeg må klare å strukturere meg selv, kommandoer og tegn. Det tror jeg vil gjøre Müsli tryggere i øvelsene og programmene.

Fiksing og nyinnlæring av Heelworkposisjonene med targetstick. Kjøpe inn ny targetstick med litt mindre kul på enden. Bruke speil! Snorrette posisjoner heretter? 
Trene mer med forstyrrelser, både alene på jordet og med andre. Selv om jeg trener alene, tenk ut forstyrrelser til hver eneste trening. Mat, leker, rafikk, hestene, Jack, innsekter osv.

Et av råden jeg fikk fra Lucka var at Müsli ikke skulle ha tilgang på hele huset, og at hun ikke skulle ha tilgang på meg. Slik skulle viljen hennes mot å jobbe, jobbe, jobbe med meg bygges opp.
Luckas egen hund var ekstremt PÅ hele tiden ute av buret. I buret var hennes og mannens hunder hele tiden aktive. Mye bjeffing, klaging og herjing for å komme seg ut. En del kjeft for å få dem stille. Når de ble luftet hang de i båndet.
Atferden de viste er nok en bivirkning av hundeholdet de har. Hundene får mye jobb og trening, men er ikke familiehunder som de fleste hunder i Skandinavia. Om det er prisen for å få hunder på hennes nivå så har jeg heldigvis ikke slike ambisjoner. De rent treningsmessige rådene jeg fikk fra instruktørene i helgen, spesielt Lucka og Paulina, er gull verdt og vil forhåpentligvis hjelpe meg og Müsli videre i Kreativ Lydighet - så får de andre rådene ligge.

Alt i alt supre kurs med hyggelige og enormt dyktige instruktører. Mange hyggelige og dyktige kursdeltakere på to- og fire ben. Møte med gamle kjente og nye kontakter 😄 Håper på gjentagelse til neste år.


søndag 7. mai 2017

konsultasjoner, kurs og planlegging fremover

Tirsdag 2.5. 2017


Dagens kunde var Alma, en ung storpuddel.
Alma skal på passeringskurs.
I dag har Almas eier lært å bruke klikkeren som en bro til belønningen, og Alma har lært om sladretrening.
Finnes det perfekte hundeeiere? Trolig ikke, men det finnes noen som er svært nær på å være det! Av og til har jeg gleden av å møte slike, og i dag hadde jeg besøk av en av dem :-) 
Ser frem til å følge Alma med eier videre!

Tusen takk til Widunn og Luna som var figuranter.

Jeg glemte å ta bilde av Alma, så bildet er et illustrasjonsbilde tatt fra en puddelside på nettet.


Onsdag 3.5.17


Onsdag var det kursavslutning for passeringskurset. Vi testet ut øvelsen med å gå og legge seg på teppet. Øvelsen gikk ut på at hundene skulle gå til teppet sitt når andre hunder nermet seg. Sitt eget trygge sted. Samtlige hunder og eiere var flinke. Deretter hadde vi en siste gjennomgang av "snu" øvelsen. Denne gangen nytt sted og ny figurant for hundene. Målet er at hundene på muntlig signal skal vende om og løpe motsatt retning sammen med eier. Det som gjør at eier gir signalet når vi trener er at hunden oppdager en trigger som plutselig dukker opp foran dem. Triggeren her var en hund. Samtlige klarte det fint - slakt bånd, ingen som trakk hunden med seg!
Til slutt gikk vi et par runder i Hokksund sentrum. Hundeeierne var da ute av komforsonen de ofte opplever på kurs, da de der møtte andre som også var ute med hundene - og som ikke var tilkallet av meg 😉
Vi opplevde absolutt ingen utfall - kjempebra. To tok ansvar og avsluttet før vi var helt ferdig. En hund var sliten pga varmen (endelig godt og varmt vårvær) og smerter i kroppen, og en hund ble raskt sliten pga nytt, utfordrende miljø.

Etterpå hadde vi avslutning med en liten oppsumering av kurset samt utdeling av kursbevis:



Det kan være slitsomt å vøre flink, så etter kurset dukket dette bildet opp i kursets facebook gruppe (lagt ut med tillatelse fra hundeeier 😊) med teksten "Takk for oss! 😁 Det tar visst på å være på kurs😂 nå er dagen over!":


Torsdag 4.5.17:

Dagens time ble avlyst grunnet syk hund.
Müsli og jeg hadde en liten treningsøkt med Vigdis og Bella i Drammen Hundepark, og på kvelden var det Skype Møte i Norsk Kennelklubs Sporthundkomite.
Hjemme har vi nå besøk av Nànock - en 10 år gammel Alaska Malamut. Snill og grei, men passer på maten sin. Noe Jack fikk vite da han kom over Nànock som hadde fått søk i hundegården mens Jack og Müsli var på tur. Hundene måtte skilles - og Jack satt igjen med litt vont i foten (det gikk over) og kraftig såret stolthet. Og vi tobeinte sørget for å unngå at slike situasjoner oppstår resten av tiden han var her. For stort sett er de firbente gode venner.

Fredag 5.7.17

Møte med Widunn og Silje som skal hjelpe til på kurs fremover. De skal være med på Barn og Hund kurset som er i august og Passeringskursene som går kontinuerlig. Frem mot sommeren får de opplæring i trening, instruksjon og belønningsteknikk. Gleder meg til å samarbeide med to fantastisk hyggelige damer!
Etter møtet var det trening med Hund i Fokus sin treningsgruppe. Fokus for dagen var Heelwork, og overgang mellom posisjoner.

Fremtidsplaner:

Jeg kommer fremover til å ha mindre kurs og mer tid til atferdskonsultasjoner. Det er der jeg har min spesialitet.
Passeringskursene forstsetter - da de henger tett sammen med atferdskonsultasjonene.

Sporkurs, Kantarellsøk, Kreativ Lydighet og Barn og Hund kommer jeg til å fortsette med. Helgekurs.

I tillegg så leker jeg med tanken på å ha litt webinarer - kanskje vil jeg ha noen små gratis smakebiter etter hvert, for å se om det er noe jeg trives med og som slår ann.

Hva tenker du, bruker du tid på å se på webinarer innen hund/atferd? 


Jack, 13 år og tenåring 7. mai.
Feiret med kiropraktisk behandling + en softis på hjemveien 💝


Müsli fikk selvsagt også is :-)


mandag 1. mai 2017

Atferdskonsulent og instruktør - en typisk uke.


Tenkte å dele litt av arbeidsuken min :-) Ingen uker er like.

Mandag 24.4.17:
Mandag fikk jeg besøk av en familie bestående av mor, far og 2 døtre. De hadde med seg Border collien sin, en ung tispe, som er engstelig, utagerende - hovedsaklig mot barn og tenåringer.


Familiens egne barn har et godt forhold til hunden og er utrolig fornuftinge og flinke med henne. Men, familien har nær kontakt med flere andre barn, og det er derfor viktig å jobbe med å få hunden tryggere i situasjoner med barn og tenåringer.

Vi snakket om hva som må gjøres for å bedre situasjonen, og de fikk et skriftelig treningsprogram som tar for seg følgende:
  • Regler for hunden
  • Regler for barna
  • Trygge aktiviteter barn og hund kan gjøre under oppsyn av voksne. Aktiviteter som ska øke Sheilas tillitt til barn. 
  • Mer mental aktivisering.
  • Søksøvelser.
  • Kontakttrening.
  • Båndtrening
  • Automatiske atferder: Dvs., at hunden lærer å avvente på tillatelse i flere situasjoner. Ved foring, inn og ut dører, ved hilsning osv.
  • Avslapningsprotokoll (utarbeidet med utgangspunkt fra Karen Overalls protocol of relaxation)
  • Jobbe med at hundens teppe skal bli et positivt og trygt sted.
  • Miljøtrening
  • Friområde hjemme
  • "Time out" (settes bar en barnegrind, et trygt område der hun har teppet/sengen sin) ved situasjoner hun går opp i stress.
  • Lære ny atferd når det kommer gjester (gå til teppet sitt, bak barnegrinden)
  • Trene på aksept av "merkelig" mennesklig atferd (som stirre, lene seg over osv.)
Det er mye å ta tak i, men dette var en familie som er innstilt på å få det til, og gjøre alt de kan for å lykkes.
..............................................................................................................................................

Tirsdag 25.4.17:


På tirsdag besøkte jeg Oskar og hans eiere. Han er en glad gårdshund som elsker alle mennesker. 

Oskar har flere eiere og to hjem. Han eies av to generasjoner i samme familie, og har også mye kontakt med 3. og nå 4. generasjon :-)

Eierne hans vil at han skal lære å hilse litt mer høflig, og spesielt at han skal klare å forholde seg rolig rundt eiernes små barnebarn / oldebarn.
Oskar er en smarting som raskt lærer hva som lønner seg. Vi jobbet med at han skulle sitte og ligge nær barnet, samt at han frivillig skulle søke til teppet/sengen sin.
I tillegg til dette så skal Oskar få litt søksoppgaver for å bli litt mer mentalt sliten. En mentalt sliten hund kan lettere lære å slappe av. De skal også jobbe med avslapningsprotokoll og med automatiske atferder.
Dette bildet viser Oskar etter at jeg var dratt :-)

..............................................................................................................................................

Onsdag 26.4.:

På onsdag var det 6. kvelden for passeringskurset som går nå (7 ganger totalt). Vi jobbet med passeringer, selvsagt, samt med å vende hunden bort fra møtende hund ved hjelp av håndtarget og med øvelsen "snu".
Vi gikk også rundt Eikersenteret et par ganger. Kurshundene gikk da en vei og figuranthunder motsatt vei.
Bildene er fra noen av passeringene rundt senteret:









..............................................................................................................................................
Torsdag 27.4.:

På torsdag var Birk her sammen med eierne sine Birger og Wally.
De var her på konsultasjon med trening i fjor høst og hadde nå en oppfølgingstime.
Birk utagerer mot alt som beveger på seg. Han er noe engstelig, en dårlig kombinasjon med sterkt gjeterinstingt.
Fra forrige gang hadde de fått inn øvelsen "ryggsekken", der Birk trygt roer seg ned mellom eiers føtter. Birk er blitt noe roligere i mange situasjoner, men det er fortsatt mye å ta tak i.
......................
På torsdag skulle vi fokusere på trening med figurant. Gående, joggende og med sykkel.
Det er flere måter å gripe ann problemet på:
1. Straffe uønsket atferd
2. Be om en annen atferd og belønne den.
3. Sladretrening
4. BAT
.........................
1: Ved å straffe uønsket atferd behandler man symptomene, altså utageringen. Er man dyktig på straff virker det.
Men, det hjelper ikke hunden med dens problem. Hundens følelser overfor triggerne blir ikke positive. Hunden håndterer ikke situasjonen, han presses til passivitet.
Når strafferen (jeg, etter hvert eier) ikke er til stede er faren for at den negative atferden kommer tilbake og eskalerer stor.
Metode 1 er aldri et bra alternativ.

2. Birk tar ikke godbiter bortsett fra når han er hjemme. Han har ingen alternative atferder som er sterke nok til at det å utføre atferden gjør at han føler seg trygg i situasjone. Faren for å misslykkes er derfor stor. Vi valgte derfor ikke å jobbe med metode 2.

3. Sladretrening. For at det skal være effektivt må vi ha en belønning som er forsterkende nok. På god nok avstand kunne vi nok ha begynt med sladretrening i dag, men vi valgte det bort.

4. BAT (behavior adjustment trainig), min valgte metode i på torsdag. Når Birk så på triggeren stoppet vi og ventet. Når han kastet et lite blikk i en annen retning roste vi og gikk på avstand.
Dette fungerte utrolig bra, og Birks kroppsspråk ble gladere etter hvert som vi trente, og på slutten vendte han bevisst bort og beveget seg vekk fra triggeren.
Vi holdt oss hele tiden noen meter fra veien. Eierne har en jobb å gjøre, men Birk viste fin fremgang på den timen vi holdt på - så det er ingen umulig oppgave.
Det ble ingen bilder da personen syklet. Da måtte jeg ha fokus på hund og eier - men, også da tok Birk riktige valg!
Ideelt sett ville jeg hatt en time i uken med Birk og eierne en tid fremover, men med en reisevei på 1,5 time hver vei så er det litt vanskelig å få til.
Men, vi holder kontakten!
Tusen takk til Silje som stilte som figurant :-)

video

Birk observerer person med sykkel

Birk observerer, båndet er slagt.

Birk har vendt seg bort, går unna.

Birk har vendt seg bort og tatt avstand fra sykke. Glad, belønnes :-)



..............................................................................................................................................
Fredag 28.4.17:

Billie skal på passeringskurs. Inkludert i kurset er en atferdskonsultasjon der vi får vurdert hunden og sett om den er klar for kurset. Vi går gjennom hunden teoretisk, samt trener en 30 - 60 minutter.
Vi jobber med Sladretrening og BAT i hovedsak, for å se hva som fungerer på den enkelte hunden.
Billie og eieren Tine hadde aldri før vært borti klikkertrening, så først måtte vi jobbe litt med det. Klikkeren bruker vi for å få en tydelig markør av riktig atferd.
Deretter trener vi med demohunden Rappi, som er en stoffdalmatiner jeg fikk av en kunde for mange år siden.
Så er det ut og trene med ektefiguranthund, og i dag var det Cecilie som stilte opp med samojeden Luna. Tusen takk!!
Billie er en smart hund. Klikkerens betydning tok hun raskt, og i løpet av rekordfart kunne hun på eget initiativ snu seg bort fra den andre hunden.
Sladretrening var det som fungerte best på henne - altså, ta kontakt med fører når man oppdager en hund.
Vi jobbet med figuranthund i ro og Billie i bevegelse. Billie i ro, figuranthund i bevegelse. Paralellt og passeringer.
Heldigvis var Billie meget dyktig. Det snødde og var en kald vind - men med flink hund kom vi oss forholdsvis raskt inn i varmen.
Billies eiere har etter konsultasjonen fått et eget treningsprogram å jobbe med, og 10.5. er de tilbake her på Passeringskurs :-)







..............................................................................................................................................

29. og 30.4.17

Sporkurs 29. og 30. April.
4 svært ulike hunder, eiere/sporleggere av begge kjønn og stort alderssprik. Det kan nesten ikke bli bedre og mer interessant på et sporkurs der vi ønsker variasjon i sporleggere - og der vi lærer av å observere de ulike hundene.
"Hunden min er rasist". Har du hørt det før? Hunden er ikke rasist, den er bare ikke sosialisert på mennesker med annen hudfarge enn dem du omgås med til vanlig.
På kurset i helgen var vi heldige å ha med en mørkhudet figurant/sporlegger - og selv hunden som i utgangspunktet var "rasist" ble godvenner med ham ganske så raskt :-)
Tusen takk til Adam som hadde lyst til å tilbringe helgen sin sammen med mennerkser som driver med noe som i utgangspunktet nok var ganske fjernt fra hva han er vant med!!












gg





tirsdag 11. april 2017

Norges første Sertifiserte Atferdskonsulent på Hund




20.1.2017 fikk jeg denne hyggelige mailen:


"Da ønsker vi i NAS å gratulere deg som første sertifiserte atferdskonsulent hos oss! 
Enstemmig sensor-jury har godkjent deg og din søknad."  

😎


ren 2002 var jeg ferdigutdannet Hundekurator/Hundepsykolog hos Hundens Hus i Stockholm og startet opp med hundekurs og konsultasjoner i regi av Hund i Fokus. 3 år senere tok jeg Fjellanger Hundeskoles instruktørutdannelse, og frem til i dag har jeg fortsatt å videreutdanne meg innen hund og atferd samtidig som jeg har holdt kurs og konsultasjoner.

😎 
I 2009 begynte jeg på en kursserie ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap og i 2013 tok jeg det siste kurset som var «Atferdsproblemer hos hund og katt-kliniske kasus». Kursserien er en del av kravene for å kunne bli sertifisert atferdskonsulent på blant annet hunder.
Totalt 6 kurs, hvert med 5 studiepoeng.

Her er et bilde fra 2013 av de første som fullførte hele kursserien  👏👏👏


Bortsett fra hospiteringer hos andre atferdskonsulenter så hadde jeg i 2013 allerede det som trengtes for å søke, men det er kostbart å bli sertifisert - og selve søknaden er omfattende. Jeg manglet hospiteringen hos kolleger med påfølgende rapporter, samt rapporter fra egne konsultasjoner som var utfyllende nok til en søknad. I tillegg krevdes det mengder med dokumentasjon på holdet kurs og konsultasjoner.

For å bli sertifisert atferdskonsulent må man:

  • Ha Universitets- eller Høyskoleutdannelse tilsvarende minimum BSc, Cand mag (bachelorgrad).
  • Dersom overforstående utdanning ikke inkluderer følgende fag, må de tas i tillegg:
    • Etologi og Antrozoologi
    • Atferdskonsultasjon – observasjon, kartlegging og veiledning
    • Læringspsykologi, teoretisk og anvendt
    • Nevropsykologi og Psykofarmakologi
    • Dyrevelferd og lovgivning
    • Atferdsproblemer hos hund og katt – kliniske kasus
  • Holdt 120 timer hundekurs og hatt minimum 20 konsultasjoner, og skrevet rapport fra tre av konsultasjonene. For hundekurs gjelder at det må være minst fire deltakere på kurset.
    eller att minimum 50 konsultasjoner, og skrevet rapport fra tre av konsultasjonene. Jeg har holdt langt mer enn 120 timer hundekurs og hatt mange hundre konsultasjoner. Jobben var her å skrive rapporter ut i fra den ønskede malen samt dokumentasjon på de avholdte konsultasjoner og timer 😊

Grundigere informasjon finner du her: Sertifiseringsordning for-atferdskonsulenter

Søknadsprosessen er tidkrevende og kostbar. Jeg har derfor ikke tatt meg tid eller råd til å gjøre jobben med å få klar en søknad før i 2016.
I 2016 gikk NAS ut med at de ville dekke søknadsavgiften for dem som ble sertifisert i løpet av året, så da var det ingen grunn til å vente lenger.
Jeg var i 2016 fostermor for ei lita frøken, og da ting begynte å gå seg greit til med henne hadde jeg litt ekstra tid på formiddagen da hun var i barnehagen - og jeg hadde pause fra jobben med Hund i Fokus. Høsten skulle brukes til å få lagd en god søknad.

Nå gikk det ikke akkurat som planlagt (når gjør det egentlig det?). Det ble bestemt at jenta skulle flytte tilbake til biologisk mor og livet ble snudd oppned og jeg gikk inn i en hektisk og vanskelig periode.

Når jeg så tenkte at jeg allikevel måtte sette i gang med søknaden viste det seg at fristen var korter enn jeg trodde, og det hele ble gjort ferdig på mye raskere enn hva som var planlagt.

Sensor - juryen var internasjonal, og besto av en psykolog, en etolog og en veterinær / atferdsterapeut. Og heldigvis, på tross av litt hastverksarbeid, søknaden ble godkjent!

Jeg kan derfor nå titulere meg som Sertifisert Atferdskonsulent på hund.

                                                                           💪 


Fredag 21. mai fikk jeg overrekt Sertifikat som beviser at jeg nå er sertifisert atferdskonsulent på hund.

 Vi var også 5 stykker som ble tildelt Æresmedlemsskap i NAS. Gry Løberg, Gry Eskeland, Espen Gudim, Morten Bakken og meg. Espen Gudim var ikke til stede, og avdøde Morten Bakken var representert av sin kone.



Pausen fra jobbing med kurs og konsultasjoner ble kortere enn planlagt. Jeg skulle egentlig vært i lønnet arbeid som fostermor frem til sommeren - og tanken var at fosterdatteren vår da ville fungere godt nok til at jeg kunne ta opp igjen arbeidet med Hund i Fokus.

Motivasjonen for å begynne igjen 6 mnd. tidligere, og grunnet for meg litt vanskelige omstendigheter, var laber. Men, jeg kom så smått i gang med litt kurs i januar, og er nå i full gang med konsultasjoner.

Tanken nå er å kutte ned på kursene og øke fokus på atferdskonsultasjoner og privattimer.



På kursfronten vil jeg konsentrere meg om spesialkurs, som Passeringskurs, Kreativ Lydighet, Kantarellsøk og kanskje Spor. I tillegg vil jeg jobbe mer med foredrag og den type oppdrag.