mandag 5. januar 2015

Barn og Hund


 


 
Fotograf: Anniken Jensen



 

Det er vel ikke mange som er uenig i at barn har godt av å vokse opp sammen med dyr. Det er med på å lære barnet ansvar og empati, og å ha en hund i familien fremmer interessen for friluftsliv samt gir ofte barnet en fantastisk bestevenn og lekekamerat.

 

Det er dessverre ingen selvfølge at enhver hund går godt sammen med barn. Barn har et kroppspråk som kan være vanskelig å forstå for hunder. De har lett for å stirre på hunden, de hopper og løper mye og de lager mye lyd. Ofte viser de hundene en form for kjærlighet som kan være vanskelig å takle for en hund som ikke er vant til dette. De liker gjerne å kose og klemme på hunder, noe som absolutt ikke er en naturlig atferd for en hund. Hunder kan bli skremt av barnets kroppsspråk og lyder, samt av voldsomme tilnærmelser (kos og klem). I tillegg kan hundens jaktinstinkt trigges av at barnet løper og av lyder barnet lager. Heldigvis er det sjelden at alvorlige ulykker skjer, men man skal allikevel sørge for at hund og barn ivaretas på en måte som i minst mulig grad setter barnet i fare og som på best mulig vis fremmer et godt vennskap mellom de to.

 

 

En tobeint liten nykommer?





Mange frykter hundens reaksjon når et lite tobeint nurk kommer i huset. Blir hunden sjalu? Vil den bli redd barnet eller hva om den blir aggressiv? 

Det blir mye jobb med et lite barn og vanskelig å få nok tid til hunden. Kanskje må typen aktiviteter dere gjør med hunden endres fra lange turer og fysisk trening til kortere turer og flere små økter med mental trening innendørs?

 

Forberedelser før barnet kommer hjem:

Forbered hunden på den lille nykommeren. Har dere i løpet av tiden frem mot fødselen mulighet til å la hunden møte små barn under kontroll av deg/dere - gjør det, og belønn hunden for å se og høre småbarn. Småbarn skal være noe som fører til ros og belønning fra dere.

Når mor er på sykehuset med babyen kan far ta med hjem opptak av barnets gråt samt brukt barnetøy og bleier. Hunden skal få en godbit når den hører barnegråten. Den skal få lukte på barnetøyet og bleiene. Far kan bære en dukke tullet inn i barnets teppe med barnets klær, prate til dukken og belønne hunden for rolig atferd.

Bruk dukken når du spiller av barnegråten.  

Det finnes mye barnegråt på youtube og lignende som man kan bruke før barnet kommer i hus. Tren gjerne hunden til å sette seg eller legge seg når barnegråten starter. Gråt blir et signal for hunden til å sitte eller gå og legge seg - jobb med å utsette belønningen. I starten belønnes hunden umiddelbart når den setter seg, men etter hvert må den vente til du har løftet dukken opp og avspillingen av gråten har stilnet. Dette forutsetter at hunden er dyktig på "sitt" fra før av, noe dere kan trene inn under graviditeten. Ta gjerne kontakt med en hundetrener for hjelp til å trene opp hunden. 

 

Hjemkomsten:

Når mor og barn kommer hjem fra sykehuset bør mor hilse på hunden før barnet kommer inn. Ta dere god tid. Husk, barnets hjemkomst skal være positivt for hunden.

 

La gjerne hunden få være med når dere steller barnet - la den forstå at både den og barnet er en del av familien.

Prøv så sant dere kan å la hunden daglig få tid sammen med mor uten at babyen er til stede.

 
Barnets utvikling:

Etter hvert som barnet vokser blir det også mer aktivt. 4 - 6 mnd. gammel begynner barnet å  rulle rundt og gjerne ake seg bortover og det lager MYE lyd.

Da vår datter, Helena, var fersk i familien var det viktig at hundene ble vant til lydene hun laget, lukten av henne og at de aksepterte at familien hadde fått et nytt midtpunkt og nye rutiner. Ved å få være med på, og får ros og belønning, under mating og stell av barnet lærte hundene at Helena var et positivt tilskudd til familien.

I tillegg var Helena med på trening etc. Hun satt gjerne i babybjørn mens jeg trente hundene og når hundene fikk mat eller tyggebein o.l.  

En morsom lek man kan ha med barn og hund når barnet begynner å kunne sitte og bevege seg mer er: Barnet sitter på gulvet mellom mor eller fars ben og hunden ligger midt i mot, et par meter unna. Den voksne, sammen med barnet, triller en lekebil eller ball til hunden som så dytter den tilbake med snuten. Hunden ble belønnet med godbit og barnet ler og koser seg. Dette trenes inn ved først å lære hunden å dytte i bilen/ballen med snuten imens han ligger. Deretter lærer han dytte den mot eier, og til sist blir barnet inkludert. 

Barnets forhold til hunden vil endres etter hvert som barnet utvikler seg. Hos oss var det helt klart at hun fikk ny verdi for yngste hunden etter hvert som hun ble eldre. Jack, som fra starten av aksepterte henne fullt og helt, men på mange måter også virket likegyldig til henne endret sin interesse for henne da hun ble mer aktiv. Det så ut til at hun, som individ, fikk en større verdi for ham. Da hun ble eldre kunne hun kaste ting som han hentet og hun ville gjerne ”trene” ham og gi godbiter.

Men Jack er også den som til tider kan være mest skeptisk til barn. Han velger å gå unna når de er for aktive, og ønsker ikke at de skal komme bort når han ligger på plassen sin. Dette er det viktig at barnet forstår og at vi som voksne passer på at hun ikke går bort til ham når han har lagt seg.

Min da eldste hund, Litten, som var svært avhengig av meg, knyttet seg raskt til henne og fra starten av alltid hilste han på henne med et smellkyss.





I starten ville han gjerne være nær meg når Helena fikk mat og når hun skulle stelles. Han kunne være litt røff i sin kjærlighet og et par ganger veltet han henne med ren kjærlighet. Helena syntes stort sett det var helt ok og gråt sjelden selv om hun gikk i bakken. Littens ører og hale var til tider vært svært interessante og Litten har tålmodig latt henne undersøke. Ikke alle hunder takler det, man må ta hensyn til den enkelte hunden og aldri la barnet holde på med dette alene.

Litten snudde ryggen til henne når han synes hun bråket for mye og Jack går i samme situasjon ut av rommet.

Vi sørget selvsagt for at Helena aldri fikk plage hundene. Vi lot dem aldri være alene med henne da hun var liten og vi lærte hundene å gå å legge seg på hver sin plass når Helena var for voldsom. Dit har/hadde ikke Helena lov til å følge dem.

Helena får heller aldri gå bort til en sovende hund, uansett hvor hunden befinner seg. 

Vår jobb som foreldre og hundeeiere er å skåne hundene fra for eksempel å få en finger i øyet, bli dratt i pels og hale osv og ellers rose alt av hyggelig samvær mellom hunder og barn. 




 

En firbent liten nykommer til en barnefamilie?


 

Valget:

Har man barn og bestemmer seg for å skaffe seg hund er det andre ting å ta hensyn til. Det kan være en fordel at valpene allerede hos oppdretter har blitt vant til barn Sjekk med oppdretter hvordan valpens foreldre er i forhold til barn. Dersom en eller begge foreldrene er engstelige eller nervøse kan det lønne seg å se seg om etter en annen oppdretter. Har dere mulighet til selv å velge ut valp fra kullet så skal dere se etter en som er midt i. Ikke den tøffeste og ikke den mest forsiktige. Dere vil ha en som er forholdsvis robust men ikke en som er for tøff. Det beste er om dere får ha med barna når dere hilser på valpene.

 



 

Barna:

De fleste barn elsker valper og har lyst til å bære på dem, klemme og kose dem. Her er det viktig at de voksne tar ansvar og lærer barna riktig atferd overfor valpen. Valper er IKKE kosebamser.

Dersom barna får lov til å bære rundt på valpen samt kose og klemme så mye de vil risikerer man at valpen blir redd for barna og etter hvert kan utvikle problematferd som glefsing og biting. Dette vil være en naturlig reaksjon fra hundens side – men er ikke akseptabel atferd i menneskeverden. Sørg derfor for å ikke sette valpen i situasjoner der den må forsvare seg overfor barna!

 

Valpen:

Alle valper biter – valpebiting er ikke aggresjon. Allikevel kan valpen til tider minne mest om et monster, en piraja og en vampyr. I perioder ikke den enkleste vennen for et barn..

La valpen ha lovlige ting å bite i og sørg for at leken avsluttes med en gang valpen biter i hender, føtter og klær. All lek mellom barn og hund må overvåkes av en voksen.

Små valper trenger mye hvile. I småbarnsfamilier er det ofte liv og røre hele dagen og barna vil selvsagt inkludere det nye familiemedlemmet. Valpen klarer ikke selv å begrense aktivitetsnivået sitt, og de voksne i familien må derfor sørge for at valpen får ro. En valp som leker og herjer hele dagen kan lett utvikle stress og bli en vanskelig hund å ha i hus etter hvert som den blir større. 

Små barn og hunder skal aldri være alene sammen. Uhell kan skje selv med den snilleste hund og det mest fornuftige barnet. En leken pote kan klore opp barnet, et ivrig barn kan stikke fingre i ører eller øynene på hunden og en redd hund kan bite. 
 

 

Huskeregler for barn og hund.

 

Barn og hund har ikke samme språk, og missforståelser kan lett oppstå. Når jeg har med hunder på besøk til skoler, barnehager, SFO og annet prøver jeg alltid å lære barna litt om hunders språk og atferd. Blant annet går vi gjennom følgene sett med regler:
 

1.   Gå aldri bort til en hund som står bundet uten eieren.

 

2.   Spør alltid eier om å få hilse på hunden. Sjekk hundens kroppsspråk for å finne ut om den vil hilse på deg.

 

3.   Gå aldri bort til en hund som spiser eller sover. Prøv aldri å ta fra hunden en pinne eller leke som den passer på.

 

4.   Forstyrr ikke en hund som har lagt seg på plassen sin og/eller sover.

 

5.   Stå rolig og vent til hunden viser tegn til å ville hilse.

 

6.   Skal du klappe en hund, stryk hunden under haken, på brystet eller langs siden. Ikke bøy deg over og klapp den på hodet. Hunden kan bli redd deg. Er hunden liten og du føler deg trygg, sett deg ved siden av den heller enn å stå.

 

7.   Se på hunden med ansiktet litt mot siden. Ikke stirr den rett inn i øynene.

 

8.   Gå alltid rolig med hunder. Hvis du løper kan hunden tro at du vil leke og da vil den kunne jage deg.

 

9.   Kommer en fremmed hund mot deg; stå stille og hold armene ned langs siden. Snu deg med siden til hunden uten å se på den. Da hjelper du hunden til å slappe av og den vil sannsynligvis gå vekk fra deg.

 

10. En hund som bjeffer er ikke alltid sint. En hund som logrer er ikke alltid vennlig. Overse hunden helt hvis du er i tvil.

 

11. Hunder er IKKE kosebamser. Alle hunder er ikke gode lekekamerater for barn.

     Barn og hund må bruke tid til å bli kjent og bør aldri etterlates alene.