onsdag 13. august 2014

Smeller

Det popper stadig opp nye hundesporter. Som instruktør er det viktig å ha litt oversikt over hva som finnes, men nesten umulig å sette seg skikkelig inn i alt.

Derfor må man velge... Hva har potensiale til å bli en populær hundesport? Hva fenger meg? Hva kan i fremtiden passe inn i min kursplan? Det sier seg selv at jeg ikke kan lære meg alt - og at selv med innleide instruktører så har jeg ikke dager og plass nok til å tilby alt.

Hundens luktesans er noe av det som fasinerer meg med hunder. Vi kan vanskelig forestille oss hvordan verden oppfattes for hunden, og det mye pga luktesansen.

Smeller er en ny søkssport som tar utgangspunkt i hundens luktesans og som er enkel for "folk flest" å trene og bruke som aktivisering for familiehunden - men som også er en konkurransegren.

Da Gro Saugerud inviterte til en kvelds introkurs i Smeller på Konnerud så var jeg rask til å melde meg på.
Instruktører på kurset var Gro Saugerud og Gry E Brudheim.
Meldte meg på med hund. Jack hadde vært suverent best ser jeg i ettertid, men Müsli trenger miljøtrening - samt er hunden jeg skal bruke om jeg fortsetter med sporten. Dvs., Jack må nok få holde på med dette på hobbybasis. Her kan han bruke hodet og luktesansen, men slipper å anstrenge kroppen.

Müsli var hund nr. 2. Hun skulle markere på en boks med en leke oppi. Først var boksen på gulvet, deretter satt opp i en bane.



Glemte dessverre å be noen om å ta bilde mens hun jobbet, så da ble det bare bilde av banen. Müsli måtte selvsagt først hilse på alle tilskuerne samt snuse på det som fantes av lukter på gulvet. Når det var gjort, da kunne hun begynne å jobbe.
Gry og Gro var nøye på at fører skulle være mest mulig nøytral, og når jeg endelig klarte å roe ned en del av mine "ticks" så ble det lettere for Müsli å finne ut av hva som var forventet av henne. Markerte da ivrig på boksen, først på gulvet og så i banen.
Gro ville så avansere to hakk ved å både flytte boksen og la henne søke løs. Men, så spennende var ikke oppgaven at Müsli da ville markere boks. Nei, hun ville foreta et romsøk på egen hånd. Ikke bare rommet vi var i, men også de andre rommene i huset. Dørene sto tross alt åpne.

Hund innhentet og båndet på igjen. Nytt søk, med bånd. Vellykket.

Øvelse nr. 2 var kasser som sto på gulvet. Under en av kassene var hundens leke - og hunden skulle markere denne kassen med snuten.



Øvelse nr. 3. var søk / markering på "kjøretøy". Et veldig provisorisk kjøretøy bygget opp av bruskasser ble brukt:


Gry snakket litt om hvordan man kunne bygge opp et bra romsøk fra grunnen av. Her demonstrert med blomsterpotter med en gjenstand gjemt mellom to (to og to står oppi hverandre). Beklager dårlig bilde:


Den siste hunden viste trening av frysmarkering. I starten ble det forsterket ( med bra eller klikk etterfulgt av godbit) at hunden tok snuten på en liten mynt. Når hunden begynte å bli konsekvent skulle neste trinn være at man forsterket med bra eller klikk, men unnlot å gi godbiten. Tanken er da at hunden først ser på eier og lurer på hvorfor godbiten ikke kom, for så å i frustrasjon sette snuten tilbake på mynten - da kommer godbiten. Ved å gjenta dette flere ganger vil tiden mellom første og andre markering bli kortere og kortere helt til hunden på eget initiativ holder snuten på mynten mens han venter på godbiten.

Er veldig fornøyd med kurset. Øvelsene ble enkelt forklart og videre trening ble også nevnt. Humøret var på topp hos instruktører og deltagere - enkelte ble kanskje ledd litt mer av enn andre... hrmf  ;-)

Om jeg skal nevne noe som kunne vært bedre så er det at vi ikke fikk noe skriftlig materiale om sporten. Det ville jeg gjerne hatt :-)
Og i tillegg var prisen for å delta med hund den dobbelte av å delta uten. Hver hund var kun i trening i få minutter, og kun en øvelse. Kanskje ikke helt vert dobbelt pris? Men veldig dyrt var det uansett ikke. De to prisene kunne bare med fordel vært litt nærmere hverandre ;-)
Som dere nok forstår så kan jeg ikke mye om Smeller og vil derfor henvise dere til denne siden for mer info: http://smeller.no/

Regner med at jeg kommer til å snuse litt videre på dette. I starten trene det litt med egne hunder, og så etter hvert ta det inn som søksbiten på aktiviseringskurset. Men først må jeg lære litt mer, lese meg opp og få litt mer erfaring. Skulle gjerne deltatt på et kurs for å lære mer enn hva man får med seg på en liten kveld, så dukker det opp noe som skulle passe med min timeplan så hopper jeg nok på :-)

tirsdag 12. august 2014

Frustrasjonsblogg - To hunder, ett bur?

Våkn opp folkens!
Jeg vet dere er glade i hundene deres - og jeg vet det ikke er vondt ment.
MEN, to hunder (eller flere) i ett bur er IKKE SMART!

Jeg sier det til deg når du er på kurs eller konsultasjon - noen hører hva jeg sier, andre gir blanke.

Hvorfor? Det kan være et økonomisk spørsmål - men da får man finne andre løsninger som ikke er så dyre. Ha en hund i sele festet i bilbeltet. Eller ha kun en hund med i bilen. Ikke skaff deg to hunder om du bare har råd til utstyr til en!
Eller du synes kanskje det er koselig? Hundene er så gode venner og trives best tett i tett? Koselig er ikke alltid tryggest!!

I bilen:Fido og Pluto kan være verdens beste venner - og kanskje trives de best med å sitte sammen i buret på biltur.


Veldig koselig og sosialt, men hva skjer med denne gjengen i en ulykke? De lander oppå hverandre, og i verste fall dør en eller flere. Og ja, jeg kjenner til episoder der det har skjedd.

Og hva skjer om en av hundene for eksempel blir stukket av en veps? Jo, sannsynligheten er stor for at det blir uro og slåsskamp. Skadene, fysisk og psykisk, kan blir store før du får stoppet bilen og kommet deg bak og får skilt hundene.

Alene hjemme:


Sikkert hyggelig nok så lenge begge er enig i hva som skal gjøres, og så lenge den ene f.eks. ikke blir stukket av en veps.
Jeg kjenner til en episode der mor og datter (unghund) ble satt sammen i bur over natten. Da eierne kom om morgenen var datteren nesten drept av moren. De hadde tidligere ikke hatt episoder med aggresjon mellom hundene. Det man tror skjedde var at unghunden i utgangspunktet ville leke - moren sa i fra og så utartet det seg. Moren hadde ingen mulighet til å komme seg unna den frekke unghunden, og når moren ble sint hadde ikke unghunden mulighet til å trekke seg unna. Men, hundene var uten oppsyn og ingen aner helt hva som skjedde.
Unghunden hadde lang tid hos veterinæren før den til slutt ble avlivet. En grusom situasjon for hundene og en skrekkelig dyr lærdom for eierne. Både indirekte og direkte...

Så folkens, skjerp dere!! Det finnes gode alternativer. Hjemme kan hundene ha åpen burdør slik at de selv kan velge! Om det ikke er et alternativ så ha to bur tett i tett så får de allikevel være nær hverandre.
Og det finnes mange gode bilbur som er delt på midten - to hunder i ett todelt, sterkt bur!