fredag 16. august 2013

Sosialiseringen og Miljøtreningen av Müsli fortsetter

Tiden strekker ikke til! I dag er jeg allerede 2,5 timer på etterskudd. Blogge skulle jeg gjøre kl. 06:00..

Müsli fortsetter å oppleve nye ting. Hun har vært på ny bytur i Oslo. Denne gangen var Helena med. Vi tok toget inn til Jernbanetorget.
 
 
Der møtte vi Gro og Emmy som var med på bytur :-) 
 
 
Gikk så opp Carl Johan, kafèpause der vi så på duer, korps og gateartister.
Deretter is og flere spennende ting på Aker Brygge.
 

Müsli begynner å bli en liten tøffing i vann. Hun har ennå ikke svømt, men går ganske langt ut. Når "storebror" Jack bader og koser seg så er det jo velig fristene å følge etter ;-)

Badefilm
og nok en Badefilm (2)




Müsli har fått være med på valpekurset jeg har nå, det vil si hun fikk være med å leke på slutten. Etter litt nøling i starten så var et full fart.

Vi har nok en gang vært hos naboene og hilst på alle dyrene. Nytt bekjentskap denne gangen var kaninen. Den kom ikke helt bort, men vi fikk da kikket litt på den. Grisen Rosin holdt vi litt avstand til, har friskt i minne forrige gang a hun gjerne ville bite Müsli. 3 hunder å hilse på, hvorav 1 ny. Og så eselet og hønene da.

Helena og Müsli trener litt sammen - kontakttrening er det som fungerer best.


Müsli har nok en gang vært med på hundeklubben. Vanskelig å konsentrere seg - og mange to- og firbente å hilse på.

Teppet er trygt å ha, derfra kan man ligge og observere:



Vi trener litt på innkalling, på HTM posisjonene og jobber med Karen Pryors avslapningsprotokoll.

I tillegg har Müsli prøvd seg på agilitybommen, vippa, liten tunell og agilitypølse.

Vi har lekt oss litt med apport av løsbitt (rundering), med kast av frisbee som belønning. Dessverre ingen filmer av trening nå da tiden løper litt fra meg :-(

Renslighetstreningen går som en drøm. Dvs, vi er superslappe og Müsli er superflink. Om hun må og vi ikke får det med oss så går hun på do på verandaen. Bruker katteluken. Og det er greit nok. Når hun bare blir litt større så får hun også tilgang til hundegården - så da forflytter hun det nok ned der.
........................

Jack synes lille piraja er ganske slitsom så han ligger helst i yttergangen. Han er flink til å si i fra til henne, men kanskje ikke alltid tydelig nok.. Men, hun har vel valpelisens.
Det er lett for at han kommer i bakgrunnen når Müsli tar så mye plass.
Jeg prøver å ta dem ut litt sammen hver dag for lek på jordet. Det setter de pris på.

Jeg er skikkelig hønemor i forhold til andre store, litt voldsomme hunder og Müsli. De får bare holde seg unna! Men Jack stoler jeg merkelig nok på - tror han kontrollerer kropp og atferd bra nok. Merkelig nok, for med andre hunder stoler jeg jo ikke alltid på ham...

I tillegg prøver jeg å ta en liten egen økt med Jack i løpet av dagen. En av hestene er overvektig og har dårlige hover - han har derfor godt av mye tur, men setter nok pris på at jeg ikke alltid sitter på ryggen hans. Jack og han får derfor noen turer sammen. Trening og mosjon for begge - og mosjon for meg ;-)

Et annen privilegie han har fått i det siste er at han får sove på soverommet vårt. Ikke midlertidig, men resten av livet om han vil. Müsli må fortsatt opp en gang om natten de fleste dager, så en av oss sover på madrass på gulvet ved siden av henne. Det er altså god plass i dobbeltsenga. Akkurat det er midlertidig, men nå får han sove i senga.







 
 


torsdag 8. august 2013

Piraja og Perfekt - alt i samme frøkna

Oi så gøy med valp, men slettes ikke like lett alltid å kombinere med familie. Jeg nyter trening, sosialisering og miljøtrening - Helena og Chris synes det er litt vel mye valperes og pirajafakter.

Enkelte ting er det viktig å få på plass fra starten av for å få en hyggelig hund.

Müsli skal sitte og vente på "Vær så god" før hun går til matskålen.
- Det er på plass!

Müsli skal sette seg og vente på "Vær så god" før hun går ut utgangsdøren.
- Det er på plass! Selv en liten valp klarer å holde seg de tre sekundene ekstra for å få tillatelse til å gå ut døren.

Innlæringen i begge situasjoner går på at Müsli lærer konsekvens av egne handlinger. Dvs. rompa ned - tillatelse til å få mat eller gå ut. Rompa opp, gå mot maten/døråpningen - maten fjernes / døren lukkes. Først forlanges kun litt, så mer og mer. Nå klarer hun det helt - altså å sitte og vente rolig. Ingen kommandoer er gitt. Ingen "sitt" eller "æ-æ" (forbudslyden vår), bare venter og responderer på hennes atferd.

Müsli skal ikke hoppe opp på mennesker.
Det er nok ikke helt på plass, men det kommer. I hilsesituasjoner er hun ganske flink. Husets folk er konsekvente, og da går slikt lett. Folk vi møter på ute derimot, de er det verre med. Noen er litt for raske, og herjehilser før jeg får sagt noe.. Heldigvis har jeg hundevenner som gjør som jeg ber dem om - så dette kommer nok også til å gå bra. Håper jeg...

Müsli skal ikke trekke i båndet.
Det er et stykke frem, rett og slett fordi vi ikke går tur. Müsli er med rundtom, men turer går vi ikke. Jeg er allikevel konsekvent med at hun ikke får dra meg til/fra bilen etc - så får selve båndtreningen komme om en uke eller to.

Innkalling
Her har jeg en utfordring. En selvstendig frøken som skal sjekke ut alt ting og tang og av folk og fe. Jeg har nå begynt på innkallingstreningen - ingen vits i å vente med det!

Müsli er en valp med mye futt og med skarpe tenner! Hun freser rundt og biter i det hun får tak i mens hun gjerne bjeffer iltert.. Kjent sak for alle med aktiv valp, men vanskelig for en litt forsiktig 7,5 år gammel jente. Her må vi voksne trå til og fjerne pirajaen. Løsningen blir ofte noen sekunder i buret. Ut igjen med en gang hun er rolig. Ofte går pirajavirksomheten over etter en eller to små time-outs. Helena vil gjerne leke med henne, og har ikke helt forstått at det kan gå over styr. Avtalen nå er lek kun når jeg er til stede.
Helena er flink med Müsli ute - stopper med en gang båndet er stramt, og går frem når det er løst. Hun er flink til å gjøre riktig når hun skal ha mat og når hun skal ut.

Man blir trøtt av å ha valp! I utgangspunktet skulle Müsli sove på Helenas rom. Det ble trangt med madrass på rommet hennes, og lite soving. Så plutselig for meg en lang prosess.. Ikke bare at Müsli skal klare å holde seg hele natten før de to skal kunne sove der alene - hun skal også bli ferdig med pirajavirksomheten. Så etter litt prat med Helena ble vi enig i at Müsli foreløpig sover i stuen. Og i buret inntil videre. Madrassen er flyttet ned, og jeg har overnattet ved siden av buret i natt. Noen få netter til tenker jeg, så kan jeg flytte tilbake til min egen seng...

Miljøtreningen og sosialiseringen fortsetter:

På uteservering i Oslo

På Grønland t-bane stasjon
 
I møte med en skilpadde
 
Hmmm, hva er dette?
 

Båttur
 
Båttur
 
Båttur
 
Avslutning Helenas rideleir
 
 
Nye bekjentskap
 
Sauene på naboens jorde
 
Sauene på naboens jorde
 
 
Litt hverdagslydighet blir det også hver dag - og litt har jeg filmet.
 

Targettrening, en nyttig øvelse til videre trening
 
 
"Dekk"
 
 
 
 
 

 



torsdag 1. august 2013

Light My Fire Hythe - eller Müsli

 

For ca. 4 mnd siden dro Helena, Chris og jeg til Trude i Kongsberg for å hilse på hannhunden, Aston, som skulle parres med hennes Buffy. Vi kom midt i akten, og nå - ca. 4 mnd etterpå - har jeg en vakker liten piraya frøken liggende i dyp søvn på gulvet her. Pirayaen heter Light My Fire Hythe, til vanlig Müsli - og til tider Piraya. Hun er av rasen Pyreneisk Gjeterhund m/korthåret hode

De 6,5 første ukene i sitt liv bodde Müsli hos Trude i Kongsberg.


alle 7 valpene - 5 tisper og 2 hanner


Müsli på 5 uker utforsker hagen

Med tyggebein





Helenas førstevalg (og mitt)


med mamma
 
I og med kennelen, Light my Fire, er svensk - ble mor og valper kjørt til Sverige ved 6,5 ukers alder. Sjefen sjøl, Åsa, ville møte alle valpene før de ble overtatt av nye eiere. Der møtte de flere hunder, blant annet en storebror.
 
 
 
Fra starten av fikk jeg inntrykk av at jeg skulle få velge valp, men nå var plutselig alt litt mer usikkert. Hva om Åsa ikke var enig? Og jeg skulle jo egentlig møte dem en gang til før jeg tok det endelige valget.
Jeg hadde falt for valpen med de kuleste tegningene... Det er jo ikke holdbart som utvelgelsesgrunn. Samtidig var hun en frempå og aktiv valp, noe jeg anser som en fordel når man skal trene mye. Men har jeg tid nok til det? Kanskje en av de andre valpene nå ville vært den beste - men muligheten til å velge var plutselig vekk. Jeg sa derfor til Åsa hvilken valp jeg ønsket, og det tynne grunnlaget det egentlig var. Alle valpene var aktive og trygge, og jeg ville helst ikke ha en svart dersom de to harlekin valpene var bra. Og til sist, både jeg, Chris og Helena hadde falt litt for valpen med de kule tegningene...
 
 
Som den fornuftige oppdretteren hun er, mente Åsa at denne valpen kanskje ikke var den rette i og med jeg har barn. Trude hintet også frempå at kanskje Müsli (jada, vi hadde allerede gitt henne navn) var litt for voldsom.
Åsa brukte ord som "dominant", ord jeg ikke bruker i forhold til hund - barn, helst ikke i det hele tatt. Så da ignorerte jeg jo det ;-)
Vi ble holdt noen dager på pinebenken, men så fikk jeg beskjed om at jo, selv om det kanskje ikke var den rette så gikk det mot at jeg skulle få valpen jeg ønsket.
Tusen takk Åsa og Trude, jeg håper ikke dere kommer til å angre :-)
 
Søndag 26.7.2013 kjørte jeg fra kurset på Finnskogen til Sjövik i Sverige. Der ble jeg møtt av et yrende hundeliv. 7 voksne pyrrer pluss Buffy samt to valper.
 
Etter at kaffe og deilig bolle var fortært og papirarbeidet unnagjort ble mamma Buffy og datter Müsli satt inn i bilen. Litt piping fra Müsli det første minuttet, og så helt stille. På veien hjem hadde jeg to pauser - ikke fordi hundene bråkte, men fordi jeg tenkte det var greit.
 
Hjemme ca 22:30. Trude og Siri ventet på Buffy. Chris på Müsli. Trude tok Müsli mens jeg hentet Jack for at de to skulle få hilse på hverandre ute først. Det gikk kjempebra. Inne etterpå, fortsatt veldig bra.
 
Müsli skal i utgangspunktet sove på Helnas rom, om de begge vil etter en prøveperiode. Helena er ikke hjemme, men Chris og jeg bytter på å sove på madrass på rommet hennes. Müsli har seng mellom madrassen og Helenas seng. Så langt ingen problemer :-)
 

Den første dagen tok vi det rolig, greit å få tid til å bli kjent i nytt hjem og med nye folk og dyr. Vi hilste på nærmeste naboen og sauene på jordet hans. I tillegg så var Maskot en ny bekjentskap, kanskje noe av det som i utgangspunktet bekymret meg litt. Men, Müsli er en klok liten frøken. Hun tok det helt med ro.


 
 
Dag nr. 2 var det mer aktivitet. Vi dro på stranden så Jack fikk badet og gått litt i vannet. Müsli fikk være løs for å sjekke ut vannet i eget tempo. Det gikk for så vidt bra helt til noen nederlandske turister kom for å morgenbade. Innkalling, det har jeg ikke på frøkna. De tok det fint - og jeg måtte bare beklage da jeg hentet den lille hoppende og sprettende bylten. Langline neste gang... Og snart begynne med innkallingstrening ;-)
 
Deretter var det å besøke naboene og deres gris, høner, hunder og esel. Kanin har de også, men den var ikke å se.


 
 
 
Resten av dagen gikk med til valperes, soving og litt trening. Treningen kan dere se her:


"Sitt"
 
 

Teppet
 
I går var tredje dagen til Müsli hjemme hos oss. Både Müsli og Jack var i dårlig form. Jack hadde diare og Müsli kastet opp. På morgenen var jeg mest bekymret for Jack, men da han ble bedre og Müsli slappere, ble jeg mer og mer bekymret for henne. Hun ville ikke ha hverken mat eller vann, sov nesten hele dagen.

Til slutt holt jeg ikke ut, og ringte veterinæren. Vi fikk time kl. 16:15, så da dro vi dit. Grundig undersøkelse med ultralyd tydet på at det var en mageinfeksjon. Hun fik antibiotika og diarsanyl samt skånekost. Allerede samme kveld var hun kvikkere og hadde fått tilbake appetitten.

Etter veterinærbesøket dro vi innom Helena som er på rideleir. Hun hoppet av iver da vi kom, hun var spent på Müsli :-)

I dag er pirayavalpen tilbake for full styrke. Vi har hat besøk av Marita og Nànock og av en mulig forrytter til Rigel. 



 I tillegg til mye herjing og soving - og spising! Appetitten er tilbake for fullt!