onsdag 18. juli 2012

gule, røde og blå hunder

Den siste tiden har det blitt skrevet og sagt mye om Gule Hunder. Fra før av kjenner vi Blue dog og Red zone dogs. Noen av oss har også hørt om Green dogs. Og røde hunder, det er jo en kjent og forhatt barnesykdom ;-)

Hunden Blå er et spill som skal lære barn rett omgang med hunder.



Blå er en forholdsvis usympatisk hund som reagerer som mange hunder gjør i diverse daglidagse situasjoner. Blå er den uoppdragne hunden ingen vil ha - men som dessverre mange har. Barna i spillet kan ta rette eller gale valg, og får reaksjoner fra Blå ut i fra hvilke valg de tar i de gitte situasjonene. Meningen med spillet er at barna skal lære hva som er de rette valgene i omgang med hunder. En edel tanke, og selv om jeg synes spillet har en del svakheter, så er det et must for alle barnefamilier, også de uten hund. Spillet er for barn fra 3  år og oppover til ca. skolealder. Kanskje også noe barnehager burde hatt? Spillet kan fås kjøpt hos atferdskonsulenter (jeg har det jeg ;-)) og andre som jobber profesjonelt med hunder.


Røde hunder er  en barnesykdom ;-) Men Red zone dogs, eller rødsone hunder, er et begrep flittig brukt av en kjent tv- personlighet, og dessverre adoptert av mange hundeeiere.
Cesar Millan sier: when a dog is in the "red zone" state of aggression, the animal's high level of tension and frustration, mixed with the resulting desire to act out through aggression, can make it extremely difficult to bring the animal to a calm and relaxed state of mind.

Etter min mening et missbrukt uttrykk da man ofte snakker om rødsonehunder som hunder så farlige at de helst bør avlives. Og kan de ikke fikses av denne tv-kjendisen, da er det ikke håp. Positive metoder skal visstnok ikke virke på slike hunder. Heligvis, vi er flere som vet at positive metoder ofte virker langt bedre enn straffebaserte metoder. Og om de bare virker like godt, da må det være det som tar best hensyn til dyrets velferd vi må velge.


Grønne hunder? Hva er det? http://raiseagreendog.com/ En grønn hund er rett og slett en hund som spiser økologisk og som har miljøvennlig utstyr og leker.





Det siste nå er altså Gule Hunder. Og hva er så en Gul Hund? Jo det er en hund som trenger avstand. Avstand til andre hunder eller avstand til mennesker. Og hvorfor det?
Hunden kan være redd andre hunder eller mennesker, den kan være for ivrig og skal trenes i å kunne være nær andre hunder eller mennesker UTEN å måtte ha fysisk kontakt. Den kan være aggressiv, den kan være på jobb, under en eller annen form for trening osv. Årsakene er mange, men det hovedpoenget er at en hund med et gult bånd e.l. festet i halsbånd, sele eller line betyr at eier ikke ønsker at man skal gå nær hunden. Og det må respekteres!
Tanken er god - men jeg har noen motforestillinger...
  • Det må ikke bli slik at man lar være å trene fordi man heller kan merke hunden.
  • Det må ikke bli slik at man skjeller ut folk som ikke kjenner til det gule båndet.  - Man må i tillegg til å ha på båndet også si i fra til de som vil la hundene sine hilse eller selv
    kommer for å 
    hilse.   
  • Ikke stol på at det holder å sette på et gult bånd. - Det er ikke alle hundeeiere som har 99% av sine venner fra hundemiljø, og heller ikke alle som er innom hundesider på fb.  
  • Mennesker uten hund kjenner ikke nødvendigvis til alle rarieteter som vi hundeeiere holder p
    på 
    med. Det vil ta laaaang tid før det er allment kjent at et gult bånd på en hund betyr "ikke
    hils, 
    gi avstand"
  • Ved å sette på et gult bånd signaliserer man for omverdenen at hunden har et problem med andre hunder eller mennesker. Det er ikke sikkert at det er slik, mend det er allikevel et signal man gir. Blir det mange gule hunder rundtom kan det øke folks frykt for hunder og folks oppfatning av at hunder ikke er trygt.
Jeg er i utgangspuktet positiv til Gule hunder og håper problemstillingene jeg ser ikke blir noe problem. I tillegg er det er viktig å jobbe for at båndet skal kunne gå av hunden igjen. At hunden skal takle verden den lever i. Det gule båndet skal ikke bli en sovepute for hundeeiere, og det skal ikke erstatte miljøtrening, sosialisering og generell trening i hverdagslydighet.

Det må også legges vekt på at du ALDRI skal la hunden din gå bort og hilse på annen hund i bånd, uansett om denne har gult bånd på seg eller ikke. Spør eier først!
Og uansett om hunden har gult bånd på seg eller ikke - du skal ikke gå bort og hilse på den før du har sjekket med eier om det er ok.


  

tirsdag 17. juli 2012

Min firbente familie :-)



Anna
På oppfordring fra min gode venn Anna blir det i dag et lite blogginnlegg om alle mine 4-beinte samboere.

Litten, 14 år og 3 mnd. Min kjære, kjære Litten nyter ennå livet. Turer nesten hver dag. Hopp og sprett og glede når vi møtes om morgenen og når jeg kommer inn etter ridetur, jobb eller annet. Litten nyter fortsatt livet som figurant når det er hunder på konsultasjon som trenger det. Han vet hva som gjelder, gjør en perfekt jobb. Aldri protester på å gå ut da - men om det "bare" er tur vi skal på, da vurderer han været, tidspunktet, dagsformen osv. Skal Helena være med? Litt større mulighet for at han da vil være med på tur :-) Ellers så sover han mye, mange gode drømmer!



 
Litten og Helena
Litten står gjerne ute i hundegården og bjeffer ut i luften. Om noen spør hva han bjeffer på så svarer jeg at han snakker med Schamo. Schamo spør om han ikke snart kommer - og Litten svarer at han kommer når han er klar, ikke helt ennå. Det er snart 8 år siden Litten og jeg tok farvel med Schamo. Jeg husker de første turenen etter at han var borte. Han brukte å vente på oss ute, orket ikke bli med på tur. Litten brukte å hoppe og sprette i glede hver gang de møttes etter en liten tur - og de første turene etter at Schamo var død utførte han samme hilserituale, bortsett fra at det ikke var noen der å hilse på...


Schamo som uler til sin gamle venn, Litten
 
Denne er til Schamo



Jack har lenge vært sykemeldt. Smerter og betennelser grunnet forkalkninger i begge albuene. Og litt annen grums. Operasjon ble vurdert, men eksperten mente nei. Rimadyl har vært brukt, mye, men nå bare litt. Dessverre er det slutt på freestyletrening, men noe HTM kan vi nok holde på med. Og eksperten sa at vi kan prøve oss på rundering igjen, og at han får lov til å trekke. Så da må jeg jo være glad! Mye bading har det også vært på Jack i sommer. Han bryr seg ikke om at været er dårlig, bading er topp uansett!
Det er merkelig å måtte betrakte Jack som en eldre hund. Han løper som en gal når han har sjansen, leker og herjer. Vet ikke selv at han skal være forsiktig med kroppen sin. Han kommer nok til å være villmann til sin siste dag :-) Og det skal han få lov til, det er det som er Jack!


Maskot, tja - hva er det å si om ham? Han er opptatt av å fange mus, fugler og ekorn. Samt føttene mine. Lille Maskot som jeg fant i et uthus der jeg bodde for 9 år siden, hjelpesløs og forlatt av sin mor. Hun var sikkert skremt unna av hundene...
Så vidt fått øyne, sint som bare det. Kloke hoder sa det kom aldri til å gå bra, han ville ikke kunne lære å klarte (det lærte jeg ham), ikke å jage (det lærte han seg selv) og han kom ikke til å bli renslig. Alt dette måtte han lære av en katt. De hadde sikkert rett i at det ofte kunne bli slik, og jeg prøvde virkelig på å finne en kattemamma til ham, men uten hell. Heldigvis gikk det bra. Sosial med andre katter er han ikke, men han går fint med folk og hunder - og det er jo det viktigste hos oss ;-) Hestene takler han, men stikker om de kommer for nær ham. Når vi har pauser på kursene kommer Maskot for å hilse på de to- bente, og av og til de firbente. Han har det bra :-)

 
Maskot, Schamo og Litten for 8 - 9 år siden


Maskot og Litten

Gnist, min gode 7 år gamle nordlandshest. Har bodd hos oss i litt over ett år. Først sammen med sin bror, Granitt. Granitt måtte vi dessverre selge tilbake til de forrige eierne. En erfaren salmaker mente han hadde altfor kort rygg til at voksne kunne ri ham, og siden vi følte vi ikke var kommet noen vei med ham ridemessig, så besluttet vi at han var feil for oss - og vi var feil for ham. Trist og tung beslutning, men riktig for oss.
Gnist har året vi har hatt ham fått fjernet en tann. Han kom med en svart tann, og en hevelse som bare ble verre. Til slutt måtte tannen ut. Ellen Schmedling trakk den, samt hadde 3 kiropraktikkbehandlinger på ham. Det virker som om han hadde noen gamle traumer.
Nå har heldigvis en god vennine av meg, veterinær Renate Nydal, videreutdannet seg som kiropraktor på hest og hund, så hestene og hundene får behandlingen brakt hit heller enn å måtte reise ut. Det blir da både enklere og rimeligere :-) I tillegg kan Hund i Fokus sine kunder få behandlet hundene sine her. Ta kontakt om det er av interesse!
Gnist kommer galloperende når jeg roper på ham, og vrinsker etter meg når jeg går. Vi er blitt gode venner! Ridemessig skifter han lett mellom holdt, skritt og trav - og galoppen er begynt å bli bra. Noen dressurhest er han absolutt ikke. Der er jeg for rusten, men vi koser oss på tur. Litt gøy bakkearbeid holder vi også på med. Så vidt begynt med å hoppe ;-)

klikkerponnien min ;-)


Helena og Gnist på tur

Rigel, en 13 år gammel norsk kaldblods, flyttet til oss nesten samtidig med at Granitt flyttet fra oss. Han har en allsidig bakgrunn som inneholder både trav, horsemanship, dressur, sprang mm. En erfaren herremann med andre ord. Et lite handicap har han, da han visstnok skal være blind på venstre øye. Jeg tror ikke det stemmer helt, men at han har litt dårlig syn på det øyet tror jeg nok.
Da vi kjøpte ham var han mager og med altfor lange, steile hover. Men, snill og god. Han har fått opptil flere behandlinger av hovskjærer Tone Wien, samt hittill tre behandlinger av kiropraktor Renate Nydal. Og flere skal det nok bli.
Deilig med en hest som er "utlært", og som "alle" kan ri på. Både hover og kropp har utviklet seg bra, og han ser ut til å trives her hos oss.
Han og Gnist hadde en tøff start, da Gnist ikke ville ha noe med ham og gjøre. Han var rene drapsponnien, brøt seg over gjerdet for å ta ham. Gnist jagde, beit og Rigel sparka. Vi tok det derfor saaaakte for å unngå skader. Hadde dem adskildt med dobbelt gjerde gjennom, gikk og red turer sammen, leide sammen inne på beitet - og til slutt slapp vi dem sammen - og nå er det verdens beste venner :-)

Gode venner til slutt :-)

Rigel på tur juli 2012

En tynn Rigel får sin første behandling av Renate

I begynnelsen av juni kom mattilsynet på besøk. De hadde fått en bekymringsmelding. Hestene var magre, de spiste barken av trærne og hadde lite mat og ikke tilgang på vann. Var påstanden - noe mattilsynet hedligvis lett avkreftet.
Kanskje trodde vedkommende at Rigel var Granitt? Brun hest som var rund, og så plutselig tynn? Og en del høyere og lengre, men... At de av den grunn ble bekymret? Det er bra folk bryr seg, men hadde vært fint om de sjekket først. For vann, det har de. To bekker inne på beitet. Og nå også et badekar i fall bekkene skulle gå tomme. Mat får de selvsagt også - og noen hester spiser bark uansett...
Rigel spiser bark - det gjør han til tider nå også, selv om det er mye gress å spise. Da han kom fikk han selvsagt høy da gresset bare så vidt var begynt å komme frem.
Gnist har aldri vært tynn, så at vedkommende skrev hester i flertall var jo egentlig litt morsomt :-)
Rigel og et hardt skadet epletre!