Søk i denne bloggen

torsdag 1. desember 2011

Dogs4All - for alle på to bein, men hva med hunden?


Helgen som var deltok jeg på Dogs4All. Jeg var der av helt andre grunner enn det som er hovedformålet med arrangementet, utstilling.

Jeg ble en periode på slutten av dagen lørdagen stående utenfor vinnerringen. Like ved dem som sto og ventet på sin tur til å gå inn.

Jeg er utøver, dommer og instruktør i en hundesport der det slås ned på ufin behandling av hunden. For meg var det sjokkerende å se hvordan enkelte eiere/handlere behandlet sine firbente venner. Det var rykking og nærmest hengning utført i strupebånd. Engstelige hunder fikk rykk, slag og harde, sinte ord. Til tider ble et par av dem holdt opp etter strupebåndet på et vis som gjorde at frembena ikke berørte bakken. Store, tunge hunder. Man måtte ikke være ekspert for å se at hundene i utgangspunktet var engstelige og medtatte i situasjonen og miljøet - og med litt innsikt forstår vel også de aller fleste at et individ som føler angst og stress ikke får det bedre av å bli fysisk og mentalt straffet?

Som sagt, hadde dette vært i min hundesport (kreativ lydighet / freestyle og heelwork to music) ville utøverne fått tilsnakk og blitt utvist for å behandle sine hunder på det viset. Jeg tror det samme gjelder innen flere hundesporter. Hvorfor ikke i utstillingsmiljø?

Det sto flere nkk funksjonærer og passet rekkene, men INGEN kommenterte det som skjedde.

Flertallet av hundeeierne behandler heldigvis sine hunder som menneskets beste venn, men dessverre var det et merkbart antall som, i det minste i denne settingen, behandlet hundene som sin verste uvenn. Et lite vakkert syn.

I selve ringen, i enkelte raser, holdes hundens hode i posisjon ved en stram løkke høyt oppe på nakken. Er det virkelig slik at hundens sunnhet og anatomi ikke kan vises uten å påføre hunden ubehag? Jeg oppfordrer hundeeiere om å gå bort fra denne vanen, og heller stille hundene sine i humant utstyr og i normale posisjoner - og selvsagt, om å behandle hunden som sin beste venn! Om mange nok sier hva man synes og gjør som man mener er etisk riktig, vil det bli presset gjennom endringer!

På NKK's nettsider står det å lese: "NKK skal også arbeide for etisk og praktisk riktig behandling av hunder" Altså etisk behandling av hundene. Da bør man sette en høy standard på egne arrangement!

Under NKK's utstillingsregler står det:

"5.8 Avstraffelse : Hardhendt avstraffelse og bruk av pigghalsbånd er ikke tillatt."

Og det var alt jeg fant om dette tema... Hardhendt avstraffelse er vel da et definisjonsspørsmål. Og er det den enkelte dommer som skal avgjøre det? Betyr det som skjer utenfor ringen, men på utstillingens område, ingenting?

Jeg oppfordrer NKK til å rydde opp i egne rekker, og å stenge eiere / handlere som behandler sine hunder dårlig ut fra utstillingsringen. Hunder som truer eller biter dommer blir ikke tolerert - så hvorfor skal man tolerere eiere / handlere som truer eller fysisk misshandler sine hunder? Ofte er det en sammenheng mellom den tobente og den firbentes oppførsel.

onsdag 30. november 2011

Dommer i Nordisk Mesterskap i Freestyle og Heelwork to Music

Helgen som var arrangerte Norge, ved Norsk Freestyleforening, Nordisk Mesterskap i Freestyle og Heelwork to Music.
Jeg var heldig å få være dommer lørdagen. Vi var tre dommere lørdag og søndag. En dansk, en britisk og en norsk. En dommer skulle variere fra lørdag til søndag, og i og med konkurransen var i Norge var det også mest naturlig at den norske dommeren var den som ble byttet ut.
Carola Brusevold var norsk dommer søndagen.
Heidi Frederiksen og Lesley Neville (hoveddommer) var begge dager.
Stemningsrapport fra helgen, laget av Merete Andersen Huser.

Dette var min første store konkurranse som dommer. 16 ekvipasjer i Heelwork og 16 i Freestyle. Tidligere har Merete Andrersen Huser vært dommer i Nordisk Mesterskap i Sverige og Anja Schüller har vært dommer i Europeisk Mesterskap i Danmark. Hun dømte da hele 44 ekvipasjer i heelwork og 46 i freestyle, dog ikke alt på samme dag.
I dagene frem mot konkurranse satt jeg i timesvis og dømte filmer på YouTube. Dette for å få erfaring med å bruke skjema (tusen takk til Emmy Simonsen og Lesley Neville som sendte meg sine på forhånd) jeg hadde til å hjelpe meg i dømmingen, og for å få sett og dømt flest mulig klasse 3 program. Samt trent på å dømme raskt! Ett minutt har vi på oss etter hvert program.

Lørdagen var det lagkonkurranser samt uttak til individuell konkurranse dagen etter. Danmark vant i Heelwork og Finland vant i Freestyle.
Norge, som var med for første gang, fikk en deltager kvalifisert til individuelt lørdagen. Marianne Aas med sin Aussie, Vikki! Hun endte opp på 5 plass i freestyle, en stor bragd! Hun hadde tidligere bare konkurrert i klasse 1!


Vinneren i Freestyle:

Vinneren i Heelwork:

Ellers så var det en hyggelig opplevelse å delta på dommermiddagen lørdagskvelden. God mat, godt selskap og innblikk i et, for meg, ganske så ukjent miljø (utsitllingsmiljø ;-))

Søndagen var jeg medhjelper - men kjente at jeg var helt klar for å fortsette å dømme. Sier nok ja takk neste gang jeg får tilbud om å dømme et større arrangement, om det passer rent praktisk.

Dessvere var det et par andre ting som gjorde at opplevelsene i helgen ikke var utelukkende positive, det blir det mer om i morgen..

torsdag 29. september 2011

På kurs med Eva Bodfäldt 10. og 11. september 2011

Er inne i en periode med litt fokus på egen læring og egen hund :-) Var på freestylekurs med Frida Binette (arrangør: Råde Hundeskole) i juni og på kontaktkontrakt kurs med Eva Bodfäldt (arrangør: Fritidshunden) nå i september. Førstkommende helg er det Rally kurs hos Hund i Fokus med Merete Kristensen. Det neste jeg ønsker meg nå er et sporkurs med en ihuga klikker instruktør. Bruker ikke klikkeren selv når jeg trener spor (bortsett fra innlæring i markering/apportering av gjenstander i sporet) - så er nysgjerrig på å lære mer om det. Kanskje til neste år...? I tillegg har vi jo av og til instruktør på freestylegruppa til Kongsberg Hundeklubb. Er også en fin anledning til egentrening og fokus på Jack og meg ;-)

Jeg har vært på kurs med Eva Bodfäldt flere ganger tidligere - så hvorfor nå igjen? Jo, fordi den damen er genial - og det er alltid noe nytt å hente.
Dette kurset skulle fokusere på boken "Kontaktkontraktet" - som på lik linje med forfatteren, også er genial ;-)

Nå var det kanskje ikke så mye nytt - men det var en god oppfriskning og påminnelse i gammel kunnskap, og det trengs. Vi jobbet med egne hunder og ble sett med et genialt blikk ;-) Dvs., selv om vi alle var erfarne hundeeiere/trenere, fikk vi påminnelser om hva vi glemmer med egne hunder. Vi fikk tips til ting vi kan gjøre annerledes - og vi fikk mye ros :-)

Litt stikkord om hva det ble lagt vekt på:
  • Når hunden er vendt mot eiers ansikt skal vi alltid være glade / positive mot hunden!
  • Når du ber hunden om noe, ikke stirr på hunden - men se der du vil hunden skal være. F.eks. ved dekk, se der du ønsker hunden skal ligge.
  • Belønningssystem.
  • Belønne tett inntil førerer, helst venstre side.
  • Lær hunden å sette pris på kroppskontakt. Ta hender og berøring inn i belønningen.
  • Rolig/passivitetsøvelser: som ryggsekken, pause/hvile sammen med hunden, berøring, håndtering.
  • Jobbe med "vær så god" heller enn "nei"
  • Spørre eier om lov til f.eks. å hilse på mennesker.
  • Sladretrening, ta kontakt med eier når hunden oppdager mennesker og dyr.
  • Bruk av oppbinding under trening/kurs.
Bildene fra kurset er lånt fra Fritidshundens facebook side

Ble du skremt Geir?

 Eva og Trine (Fritidshunden) med en av Trines hunder

Jeg fikk meg en god venn (Mette Nygårds hund ?)

Tove Carlsen fikk beskjed om å leke mer med hunden sin, Ask.

Noe ukonsentrert publikum - står tett inntil huset i regnværet..

Nina Leiros med sin vakre, lille Vito

Vito var flink demohund - her demonstreres innlæring av "ryggsekken"

Ask ble nok litt forelska i Eva ;-)

onsdag 28. september 2011

Freestyle :-)

Freestyle med hund er herlig, det gir glede og energi! 18. september var jeg dommer i Freestyle og Heelwork i konkurranse i Askim. Mange flinke deltagere!


Vinneren i Freestyle kl. 1 var Eva Byrkjeland med Lilly

Vinneren i kl. 3 var Jessica Karlgren med Sussi.
Vinner i Heelwork kl. 1 var Ine Rosland med Merlin


I år skal Norge arrangere Nordisk Mesterskap i Kreativ Lydighet (Freestyle og Heelwork to Music). Det blir begge dager på Dogs4All i Lillestrøm 26. og 27. november. Landslaget er tatt ut:Nordisk Mesterskap i FS og HTM 2011
I norge er vi fortsatt i startgropen - og har derfor fått fritak fra uttaksreglene. Dette fordi vi per i dag ikke har nok deltagere som kvalifiserer. Det er allikevel flinke ekvipasjer som stiller til start også fra norge - og ikke minst modige og sporty da konkurransen blir tøff! Møt opp og gi dem den støtten de fortjener!
Kan også love deg mange imponerende program fra de andre nordiske landene!!
Selv skal jeg være dommer lørdagen. For å bruke ett utrykk ofte brukt av min datter, så "gruleder" jeg meg til det ;-) Etter avsluttet konkurranse lørdagen skal jeg bare kose meg. Hotellweekend uten mann, barn, hunder og hester. Dommermiddag lørdagskvelden - og møter sannsynligvis mange hyggelige hundevenner i løpet av helgen.

I Kongsberg Hundeklubb har jeg sammen med Vigdis Bæver Larsen startet opp en freestylegruppe. Vi møtes kl. 19:00 hver tirsdag og holder på til kl. 20:30. Noen ganger har vi innleid instruktør, og til nå har det vært Anja M Schüller. De gangene vi ikke har instruktør tar jeg den jobben fra 19:30 - 20:00.
Herlig å få et miljø å trene i. Og topp for Jacken min som sliter med konsentrasjonen blandt (mennesker og) hunder - og for meg som sliter med konkurransenerver og dårlig tillitt til egen hund i slike settinger. På trening i går var han flinke gutten min. Noe bjeffing, men kunne trene og leke uten å bli særlig distrahert av omgivelsene. Hilste på en av hundene uten problemer og jeg kunne demonstrere forholdsvis greit med ham samt trene tett på de andre. Bruker langline - vet ikke om jeg noen gang blir tøff nok til å fjerne den. Vi får se ;-)
Samtidig med freestylegruppen trener også handlinggruppen. De har for tiden et bronsemerkekurs på gang. Bronsemerketrening til musikk ble visstnok vanskelig. Det jeg da lurer på er hvorfor fungerer det bra for hundene til oss som trener freestyle - og ikke til dem som trener lydighet et godt stykke unna? Flere av hundene på freestylegruppen er helt ferske, de har ikke tidligere erfaring med å trene til musikk, allikevel logrer de glade og konsentrert mens de jobber med eieren. Kan det da ha noe med oss tobeinte å gjøre? Er det muligens førerne på bronsemerkekurset som reagerer og på den måten påvirker hundene sine? Og er førerne på freestylegruppen litt mer avslappet - og har positiv holdning til musikken (klart, vi trener jo freestyle)?
Men - selvsagt - selvkritikk skal jeg ta :-) Det var jeg som styrte musikken i går, og jeg liker å trene til høy musikk. Vi skal ta hensyn, så neste gang blir det lavere!

fredag 23. september 2011

Snutearbeid


Har dere tenkt over den fantastiske luktesansen til hunden? Det tipper jeg dere har! Mine egne hunder elsker søksarbeid over alt på jord. Skulle jeg lagt all aktivisering opp etter deres ønsker hadde det omtent bare blitt nesearbeid. Drømmedagen er nok full av rundering, spor og andre søksøvelser. Dessverre så får de nok litt for lite av det.
Forrige onsdag fikk Jack en litt annerledes kantarellsøksoppgave. Han søkte kantareller i studio til God Morgen Norge på TV2. Opptak av det kan du se her: En hund etter sopp
Kantarellsøk er en aktivitet man kan drive med året rundt. Frosne kantareller kan "vokse" både inne i huset og ute i naturen, uansett vær og årstid.
Når hundene og jeg er ute på tur er det tydelig at de oppfatter mye jeg ikke får med meg. Jack stopper og værer ut i luften? Er det et rådyr spør jeg, eller kanskje en elg eller en rev? Og så roser jeg ham.  Hvorfor det? Er det noe poeng i å rose en hund som står og snuser vendt bort fra me og ut i skogen? Jeg mener ja. Det er fint at han oppfatter alt det spennende som er ute i skogen - kjempefint. Det som ikke er like bra er om han tar opp jakten på alt det spennende. Ved å rose ham får jeg belønnet det at han oppdager spennende lukter - og belønningen skjer fra meg. Enten i form av godbiter eller lek.
Er han løs når dette skjer så kommer han gjerne løpende for å få belønningen sin. Da er det fristende å ta på båndet - jeg vet jo at det er et dyr like i nærheten. Av og til gir jeg ham fri igjen, men gjør jeg det to ganger, da har jeg stort sett tapt. Da løper han for å sjekke hva som er der ute. Så, klok av tidligere erfaringer tar jeg stort sett på ham båndet første gang (og garantert andre gang) han kommer inn og leker med ham med båndet på! Båndet skal ikke være negativt, man kan ha det kult selv med bånd på!
Litten derimot, han er ikke interessert i å jage - men han vil gjerne skremme eventuelle nærgående dyr vekk fra hans egen grense. Mye mer praktisk spør du me :-)

søndag 28. august 2011

Dag 2, Freestylekurs hos Gnisten Hundeskole

Med Jack i armkroken sov jeg godt i residens Gnisten. Våknet tidlig av at morgenfuglen Eva sto opp og gikk ut med sine 4 bråkebøtter. Ca. kl. 06:00!! Heldigvis var Jack enig i at det var altfor tidlig, så vi tok det med ro i to timer til...

I dag var det stort sett fint og kjølig høstvær. Et par regnbyger, men ikke noe som la demper på kurset.

I løpet av dagen gikk vi gjennom følgende teori:
Belønning
Kommandoer
Tema for programmene
Nivåer i Programmet
og litt til...

Øvelser så vi i dag på:

Turn
Jobbing på avstand
Benløft
Sikle rundt fører
Sikle fører når fører sitter nede og så reiser seg sakte -  så frem i slalåm
Swing - sirkle rundt gjenstand

En og en hund:
                     Lenke sammen moment – ut i fra det de kunne fra før.

Er sliten etter kurset - men jammen var det morro. Nå gleder jeg meg til å se deltagerne igjen søndag 18. september i Askim. Noen som deltagere i konkurransen og forhåpentligvis resten av gjengen som publikum. Og kanskje som deltagere i rekruttklassen?

Nedenfor er bilder tatt med Eva Byrkjelands kamera. Mine bilder koser seg fortsatt på fotoapparatet - blir vel lagt ut når ledningen dukker opp og jeg får ført dem over på pc'en...

Kaja med kursets yngste, Yorik, 6 mnd gammel.

Hund og Eier følger nøye med :-)

Marie og Ivo. Bra belønning er viktig!

Juba gjør Kengu - hoppet sitt. Juba Juba :-)

Silje og Jethro
Kristine og Pepper

hmmm, hva skal vi finne på for noe kult for Kristine og Pepper da?

Hele gjengen, bortsett fra Eva som er fotograf. Liggende foran er Yorik

Jack viser hvordan han bruker teppet som en stasjon - utfører øvelser ute på teppet.

Husokkupant som jeg måtte hjepe Eva med å kaste ut ;-)







lørdag 27. august 2011

Freestylekurs hos Gnisten Hundeskole, dag en

Pakka bilen og kjørte hjemmefra i plaskende regnvær. Bedre ble det ikke etter som vi (Jack og jeg) nærmet oss Lunde i Telemark... Da vi parkerte bilen plasket det ned i bøtter og spann i tillegg til at det lynte og tordnet kraftig! :-( Jack hadde i utgangspunktet ikke særlig lyst til å bli med i dag (forsto vel at det skulle bli et par dager med mye tid i bilen...), så han tenkte vel sitt ;-) Jada, hundene mine tenker. De forstår ofte hva som skal skje, og de har sine oppfatninger av tingenes tilstand ;-) Som hunder flest.
Inn og hilse på Eva, for så å laste ut av bilen. Heldigvis kom de fleste av kursdeltagerne samtidig, slik at jeg fikk god hjelp til å bære alt utstyret inn uten at noe ble ødelagt i regnet. Ut over dagen lettet det noe - heldigvis :-)
8 deltagere inkludert Eva.. 11 hunder, da Eva stiller med 4 stk. :-)
Da de fleste har gått freestylekurs før og et par allerede har stilt i konkurranser, ble det ett noe videregående kurs. Utfordringen var å hjelpe dem som ikke hadde samme erfaringen.

Vi begynte med litt teori og litt film. Litt om belønningsteknikk og om ros. Hunden skal ha høy verdi på belønningen og belønningen skal være rask slik at man kan gå videre med treningen. Og litt til.

Deretter var vi ute og trente "kryp" ved bruk av target. Noen hadde vært borti det før - noen aldri. Et par stk. kom kun til at hunden strakk seg etter targeten, mens noen hadde nesten ferdig øvelse.

Deretter jobbet deltagelsene med "mellom" og det å gå fra posisjonen "mellom" og frem til en target.

Vi jobbet rygging mot bakbenstarget og mellom biler. Vi jobbet med "turn" - og å bli i posisjonen. På spørsmål om hvordan man går derfra til å få hunden til å bevege seg sidelengs med fører i posisjonen ble jeg litt svar skyldig, men i og med jeg da demonstrerte med Jack måtte vi jo prøve. Jeg holdt targethånd foran snuten samtidig som jeg sa venstre og forsiktig tok et par små skritt til venstre. Da Jack flyttet bakparten klikket jeg for det. Det funka ;-)


Slalåm baklengs var kanskje den mest utfordrende øvelsen. De fleste fikk belønnet at hunden rygget og kom litt inn i posisjonen.  Et par stykker fikk en hund som gikk litt baklengs slalåm :-)
Eva med en Lilly :-)
Silje med Jethro


Guri med Alfa
Eva m Atillus





Tina med den av hundene med størst repetoar

Jack stilte som figuranthund. Problemet vårt i dag var ikke for mye stress og mas, men at jeg hadde tatt med noen øvelser vi ikke har trent nok på selv. Jeg kunne derfor ikke vise den perfekte ferdige øvelsen, men innlæringen. Fortsetter fremgangen hans som nå må jeg bare skjerpe meg, for nå begynner han å fungere bra som demo-hund. Konkurransehund vet jeg ikke, der er det vel helst mine nærver det står på. Det har gått galt en gang, vanskelig å bli tøff nok til å prøve igjen selv om det nå er lenge siden...

mandag 1. august 2011

Hundetrening...

Hjernen gikk i stå den 22.7. Hadde mye jeg skulle ha blogget om, som lå på vent. Prøver å ta det opp igjen nå.

Rett før ferien var jeg på kurs hos Råde Hundeskole. Freestyle med Frida Binette, en av verdens fremste utøvere og instruktører innen sporten.
Vi var 10 deltagere, variert erfaring og nivå. Frida klarte å formidle ny kunnskap til oss alle, uansett nivå.
Som instruktør fikk jeg nye tips til innlæringsmetoder og som utøver fikk jeg gode tips til å videreutvikle øvelser vi allerede kan eller jobber med, samt påminnelse om at hunden skal BELØNNES som den fortjener. Ofte er vi for dårlige på å oppmuntre og belønne hunden.
Jeg la spesielt merke til at Frida roste hundene sine også når de gjorde feil - og det blir jo riktig, for hunden prøver jo virkelig! Belønningen ble langt bedre når den gjorde riktig - og ja, jeg tror virkelig hundene så forskjellen.
også NRK var til stede

Vi konsentrerer oss!

rygge mot bakbenstarget, musematte

Øvelser jeg har sett videre på i etterkant er:

Krype: Jack kan krype baglengs ("pyrk"). Fremlengs har vi ikke trent noe særlig på. På dette kurset hadde man en avstandstarget hunden skulle strekke seg mot for så å krype mot. Targeten var i ro, ikke i bevegelse. Dette tok Jack raskt. "Problemet" jeg opplever når jeg nå trener er at han lett vrir seg mot høyre når han kryper ved min venstre side. Trolig fordi han vet belønningen kommer fra meg :-) Vi jobber nå med at belønninen kommer raskt, når han er rett i kroppen - og den gis litt mot venstre. Mens jeg nå sitter og skriver så tenker jeg at å trene kryp på min høyre side også vil hjelpe ;-) Jeg jobber ikke lenger med target, men det kan også være en ide å ta inn det igjen.

Baklengs slalåm: En øvelse som lett får Jack til å øke i stress og som får stresset hans til å gå i taket med mye feil og bjeffing. Ved å sette kommando på posisjonen for hvert slalåmskritt fikk jeg kontroll over øvelsen, og sakte men sikkert begynner det nå å bli bra. Selve øvelsen kaller jeg "lom". Det blir nå fra venstre side: Lom - fot (ved min høyre side) - lom - plass (ved min venstre side) osv. Belønner ofte, gjerne ved hver fot og plass for å få bremset ham ned.

En av de nye øvelsene for Jack og meg var "fugl" og "pipip" Hunden står med fremføttene på hver side av nakken til fører. Ved "fugl" kikker den frem på førers høyre side og ved "pipip" kikker den frem på førers venstre side. Jeg sitter på knærne når vi trener på det.

Andre øvelser var:
Bukke med en labb under brystet
Å vende rumpe mot fører og gå sidelengs rundt
Rygge mot en gjenstand
Turn - snu seg med rumpe mot fører
Stå på to
Gråte/flau
Utføre øvelser på avstand
Frematsending til target
Utholdenhet
Lenke sammen øvelser

Et hyggelig og vellykett kurs!

I sommerferien har det dessverre blitt altfor lite hundetrening. En uke på vestlandet med familieselskap og "Tysnesfest" (festival med diverse konserter mm) gav lite rom for hundetrening. Dessverre. Planene er der, men tiden flyr som alltid fra meg.
En av hestene, Granitt, fikk nesten forfangenhet. Den andre, Gnist, var også vel overvektig og hadde lange hover. Sånn går det når uerfarne mennesker får seg nordlandshest nordfra- som settes på altfor saftig beite.. Det har derfor blitt mye tur med hestene etter Helenas leggetid og ikke så mye tid til hundene, dessverre. Helena har heldigvis fattet mer interesse for hundene, og har ofte små treningsøkter. Hun legger da ut godbiter som de så søker etter, eller hun "trixer" som hun kaller det. Hvor mye læring det er i det for hundene er jeg ikke sikker på, men aktivisering er det for to- og firbente :-)

22.7.2011

22.7.2011 var dagen verdens elendighet kom nær. Det skjer hver dag i resten av verden. Uskyldige mennesker drepes, mennesker og dyr misshandles. Ugjerningene er utallige. Mennesker og dyr dør daglig av sult.
Hva gjør jeg? Fra tid til annen overfører jeg penger til mennesker som er bedre enn meg, mennesker som gjør noe aktivt! Jeg legger ut lenker på facebook og jeg signerer opprop. Håper at andre også kan gjøre litt, at andre også kan gi litt til dem som gjør mer enn de fleste - for at litt flere skal få det bedre.
Deretter går livet videre, og snart er elendigheten ute av tankene mine. Slik tror jeg mange har det, det er lett å glemme når grusomhetene er langt borte. Når det ikke angår oss.
22.7.2011 var dagen da det plutselig angår alle oss her i Norge.
En bombe går av ved regjeringsbygget og mange skytes og drepes på Utøya. En forskrudd person klarer å ta mange liv og å ødelegge ennå flere.
Jeg er ikke personlig rammet. Jeg kjente ingen av de døde, og trolig heller ikke noen av de skadde. Jeg kjenner pårørende og føler med dem.
Plutselig ble frykten og avmakten en del av samfunnet vi lever i her i Norge. Tryggheten er borte.
Norge står sammen i sorgen, vi ønsker å gå videre uten frykt og som et mer inkluderende samfunn. Jeg håper det blir slik - og at enkeltindivider fremover aksepterer sine medmennesker litt mer, blir litt mer inkluderende. Samtidig må vi si i fra når vi ser ekstreme holdninger blomstre, ikke la dette skje igjen!

onsdag 8. juni 2011

Stille trening mm

Det er nå et par måneder siden jeg bestemte meg for å gjøre en kraftanstrengelse med treningen av Jack.
De første ukene førte jeg logg og hadde klare treningsmål for hver dag. Det dabbet av, og i dag fører jeg kun logg en gang i blant... Sløvt? Ja.

Men, jeg jobber fortsatt forholdsvis målrettet, og det har blitt endringer.
  1. Jack er generelt roligere inne. Det er nesten så vi en periode lurte på om han ikke var helt i form, men jeg har konkludert med at han rett og slett er roligere og lettere slapper av.
  2. Passeringer av tilfeldige hunder ute på tur går stort sett greit så lenge jeg gjør de riktige tingene J
  3. Trening nær andre hunder går mye bedre.
    1. nesten ingen utfall, og "utfallene" som har vært er "forståelige":
      1. hunder som stirrer, helst hannhunder (oftere at han tar riktig valg og begynner å sladre enn at han trekker mot)
      2. hunder som først bråker mot ham (men det er sjelden han svarer opp på det nå)
      3. tisper med løpetid (utfall og utfall, men bort vil han - og sikler gjør han...)
  4. Jeg trener ham mye i langline på trening nær andre hunder. For et par måneder siden ville jeg kun gjort det nær kjente hunder jeg vet han ikke krangler med.
    1. Sannsynligvis kunne jeg trent ham løs, men her er det mine nerver og min hukommelse som er den store bremsen. Det har jo gått galt for lenge siden... Vi får se, kanskje en dag J
  5. Trening uten line sammen med hunder jeg vet han ikke vil krangle med går mye bedre, interessen for de andre hundene er mindre og fokus på meg større enn før!
Så, hva er endringene i hverdagen og treningen som har ført til forbedringene?
  1. Jack går fortsatt på Tryptofan. Om det har noen virkning er jeg usikker på da endringene ikke kom før en god stund etter at vi begynte med det.
  2. Jack får havregrøt og kamillete etter råd fra en dame som er dyktig på ernæring.
  3. Sladretrening på hunder. Vi begynner alltid treningen nær andre hunder med litt sladretrening. Etter hvert som jeg jobber meg nærmere de andre gjentar jeg en liten økt med sladretrening før jeg jobber med andre øvelser.
  4. Reorientering. Jack må alltid snu mot meg når han hopper ut av bilen. Dette for at han ikke med en gang skal begynne å fokusere på andre hunder. Dette gjelder også ut dører, gjennom porter osv. Å snu seg mot meg betyr at han så får gå fremover.
  5. Nulltoleranse for bjeffing. Med en gang han bjeffer under trening tar jeg ham inn i posisjonen Ryggsekken (sitter med ham mellom føttene mine og stryker ham på brystkassen). Der sitter han i ca. 10 sekunder - eller lenger hvis jeg ikke føler han slapper av. Det er blitt mindre og mindre bruk for dette.
    1. Her bør jeg bli flinkere når det gjelder piping. Har lett for å kjøpe litt piping - men vet at jeg bør stoppe treningen også da...
  6. Pustetrening. Når jeg ser at stresset hans stiger tar vi en pustepause (etter Leslie mcDevitts metode).
  7. Teppetrening.
    1. På hundetrening har vi med teppet og jobber med at han skal være på det mellom øvelser samt når andre hunder passerer forbi. Teppet er kult og trygt.
      1. Her har jeg begynt å jobbe med at halen skal være stille når han ligger på teppet for å få ennå mer ro i kroppen hans.
    2. Når jeg kaster godbiter i hundegården hjemme ligger Jack på teppet og belønnes for det. Dette fordi han normalt elsker å hoppe etter godbitene som kastes, søket er uinteressant... Nå er han roligere når han slippes fra teppet og han kan søke litt.
  8. Søk:
    1. Spor eller rundering minst en gang i uken.
      1. Jack går nå forholdsvis rolig i sporet, jeg trenger ikke lenger rappelere gjennom skogen J 
      2. Godbitsøk i hundegården eller inne samt søk etter gjenstander eller kantareller inne eller ute. Søk hver dag.
  9. Generelt mer lydighet- og freestyle/heelwork trening, nesten daglig.
    Litten er for tiden med på treninger da det at han er med gjør at jeg lettere husker på å gi Jack pauser. For Litten må jo ut av bilen noen turer han også J
    Og selvsagt setter Litten pris på å være med, selv om det er et slit å komme seg ut av bilen - og inn igjen, og han blir i det hele tatt temmelig sliten bare av å være med....

    Om vi kommer til å prøve oss i konkurranser igjen? Tja, jeg vet ikke. Mye beror på mine nerver og angst for hva som kan gå galt - og det vet jeg av erfaring at påvirker Jack. Nå jobber jeg ikke bare med Jack, men med at jeg selv hele tiden skal jobbe på et nivå der jeg stoler på Jack og føler meg avslappet og at jeg har kontroll. Så lenge både Jack og jeg koser oss er det det viktigste.

    Om få uker skal vi på freestylekurs med Frida Binette, til høsten skal vi på kurs med Eva Bodfäldt og på Rally kurs med Merete Kristensen. Regner med at jeg etter det vet om jeg ønsker å gå tilbake til konkurranseringen med Jack eller ikke J

    Barn og Hund kurset vel i havn!

    Årets første Barn og Hund kurs er avsluttet :-)
    (ny mulighet 14. og 15. oktober)

    Da det både var langhelg og stor internasjonal hundeutstilling i Drammen samme helg, var oppmøtet litt lite. Det var 5 barn på det minste, 8 på det meste. De på 5,5 og 4 år fant raskt ut at trampoline, husker etc var kulere enn hunder... Selvsagt var de til stede ved servering av pølser, pizza og is ;-)
    5 hunder på det minste, 6 på det meste. Jack fikk en runde med Helena og Nanock fikk være demohund med Marita. I lengre pauser hadde instruktør Tua trening med sin border collie og mamma Hege trening med sin schäfer. Kun mine hunder gikk for lut og kaldt vann denne helgen :-(


    På Barn og Hund kursene har vi både teori og praksis. Vi har små økter for at barna skal holde ut og ikke bli lei. Viktigere enn trening med hund synes vi det er at barna LÆRER om hund. Og for at læringen ikke skal være kjedelig har vi etter hvert funnet en form som ser ut til å fungere veldig bra.
    I teorien går vi gjennom regler på kurset, som f.eks. forbud mot rykking i båndet og fysisk straff av hundene, hvor viktig det er å plukke opp hundebæsj og kaste det riktig sted, ta hensyn til hverandre osv.
    Vi går også gjennom Hundespråk, både ved bruk av mimikk og bilder samt med god hjelp fra stoffhunden Ikea.
    Vi har både teori og praksis rundt hvordan man skal oppføre seg sammen med hunder. Praksisen består av rollespill der barna får være hunder og føle litt på hvordan det oppleves å være hund i forskjellige situasjoner. I år hadde vi som alltid dyktige tobeinte hunder og andre skuespillere :-)

     
     
     

    Selvsagt blir det også en del hundetrening. Vi har to tema hver dag. Lørdag er det hverdagslydighet (kontakttrening, båndtrening, sitt og innkalling) og agility og søndag er det søk (etter barna, etter gjenstander, etter godbiter) både ute på jordet, i skogen og inne på låven/i stallen - og freestyle.
    I lunsjen er det pizza en dag og grilling den andre. Vi var utrolig heldige med været, så is måtte vi selvsagt ha.
    I pausene var det i år vannkrig og paddejakt...
    Helgen ble avsluttet med skattejakt der alle barna måtte utføre oppgaver ut i fra det de hadde lært i helgen, og til slutt sammen med hunden sin søke seg frem til hver sin skatt. Skatten passer for både barn og hund :-)











    mandag 9. mai 2011

    Jack har ordet!

    Mammadyret er treg med blogging, så jeg tar saken i egne poter og endelig får jeg sagt min mening om ting og tang! Her skal jeg liksom trene og jobbe og bli verdens beste - som om jeg ikke allerede er det! Jeg kan alt jeg, det er bare det at verden av og til forstyrrer meg. Andre hunder for eksempel, de må da vite å holde seg langt unna når selveste Jack jobber, eller hva? Og hva med alle de fantastiske menneskene? Elsker dem jeg, og vil gjerne fortelle dem at de er verdens beste - alle som en. Først det, så trene. Det må da være bra, eller?
    Men, jeg er blitt ganske så flink. Mammadyret har skjerpet seg, og jeg får trent nær andre hunder minst to ganger i uken. Og det går bra - selv om jeg fortsatt gjerne skulle ha sjekket et par av dem ut, bare litt... Neste gang vi er på Kongsberg Hundeklubb skal vi jobbe i langline sier mammadyret, og det blir jo bra :-) Foreløpig bruker vi vanlig leiebånd, selv om hun jo våger å slippe det inni mellom. Når jeg skal trene sammen med kompisen min, Nancok, trener jeg løs. Vi vil jo gjerne leke og prate litt - men stort sett så holder vi oss i skinnet og løper forbi hverandre i innkalling, sitter og ligger fint ved siden av hverandre, sitter fint når menneskene våre hilser og prater og tøyser (men det er ganske vanskelig...). Hopper over hverandre på kommando kan vi og, og det er dødskult!

    Forrige helg hadde vi en merkelig tispe her. Hun så ikke helt ut som andre hunder. Langbeint var hun, høy rygg hadde hun - og den lange snuten!!! Vi skulle liksom få være litt løs sammen da, og jeg stormet bort som jeg alltid gjør. Var visstnok ikke høflig det, så dama ble sur. Så da krangla vi litt - men sluttet når folkene våre sa i fra. Fikk noen skrammer i ansiktet, var en tøff dame!
    Etterpå gikk vi tur samme, og det var greit. Kikka litt forsiktig på hverandre, og ble nesten venner. Ble i alle fall enige om at det ikke var noe poeng i å krangle. Menneskene våre, som liksom skal ha litt peiling, de burde jo ha visst at vi skulle ha begynt med tur og ikke løpe løse sammen først... Hrmf, ikke lett å være meg nei!

    I påsken dro Litten, Helena, mammadyret og jeg til Tysnes. Det gjør vi hver påsker. Og der møter vi alltid kompisene våre, Bianca og Egon. De er collier og ganske snåle. Bianca er litt sær og prippen godt voksen dame, men vi er ganske gode venner. Egon er på min alder, men en skikkelig pusling. Ikke noe fart i han, men veldig snill og grei. Folkene våre skal alltid ut på turer når de møtes, og vi får nesten alltid løpe løs. Dvs., jeg løper og leker - de andre er altfor treige... I år ble det Bianca og jeg som fikk de kule turene, mens Litten og Egon måtte ha litt lettere turer. Er litt dårlig til beins de to. Men, de fikk med seg Helena, det fikk ikke vi :-(
    Anna, Helena og Egon

    Litten, mammadyret og Helena

    Litten og jeg var også på en topp med bare mammadyret. Ble Littens eneste tur med klatring, da han begynner å bli litt for gammelt for sånt.. Han kom seg opp og vi fikk godbitsøk på toppen :-)

    Jack og Litten på Teiglandsnuten
    Ja, påsken ble fin den. Jeg badet en del både i sjøen og i et vann. Litt trening ble det også, men altfor lite etter min smak. Tysnes i feriene er full av båtfolk med hunder, så en del sladretrening nede ved havnen ble det jo. I tillegg så skal absolutt mammadyret ha meg til å holde Pepsi max flasken hennes med frambeina. Begynner å bli ganske flink - men tror dere hun har tatt bilde av det? Neida! Skal mase på henne jeg, så kommer det vel bilde eller kanskje film etter hvert.

    Snøen forsvant for flere uker siden, og jeg har gått noen spor. Ikke så lange, men kult allikevel. Mammadyret har jo alltid dårlig tid, så for at både Litten og jeg skal få gjort noe tar hun med seg Litten og legger sporet. Han får på sporsele og langline, deretter må han legge seg. Mammadyret går ut foran ham og legger tørrfor i mange av fotsporene sine. Etter noen meter ber hun ham om å følge sporet. Og om han hører henne så gjør han det - og hvis ikke så forstår han det når hun gestikulerer med hendene. Det er jo bare det han vil, så skal ikke så mye til :-) Så går hun videre og legger gjevnlig ut tørrfor i fotsporene. Underveis legger hun også gjenstander som Litten ignorerer til fordel for mat, men som jeg senere plukker når jeg går sporet. Helt i enden legger hun en tyggepinne e.l. til Litten og en kul gjenstand til meg. Så går hun litt videre før hun venter på at Litten skal komme i mål. Han er ikke så rask, men nøyaktig - det er han!

    Litt senere på dagen får jeg gå samme sporet. Av og til finner jeg litt mat som Litten har glemt, og gjenstandene finner jeg selvsagt og gir til mammadyret. Hun skryter fælt av meg og sier at jeg er blitt mye roligere i sporet enn hva jeg var før!

    Bare et par dager etter at vi var tilbake på Darbu fra påskeferien skjedde det noe snålt. En bil stor bil kom kjørende, og bak i den var det to store dyr!
    Granitt kikker ut

    Gnist er først ut
    Gnist og Granitt heter de, og de skal bo her! I alle dager, hva med meg? Ingen har spurt meg om jeg vil ha dem her? Og hvor mye tid vil mammadyret da få til å leke med meg? Hallo, hva er dette for noe tull?
    Ikke kan de noe heller. Ikke sitte og ligge når man ber dem om det - ikke kan de danse, sprette eller rygge når noen spør. Ikke kan de rundere eller gå spor sammen med mammadyret. Hva i alle dager skal hun med dem?
    Og de skal bo ute på jordene MINE, der jeg bruker å trene, leke, løpe og kose meg. Visstnok så skal de etter hvert bære med seg menneskene på tur. Er ikke jeg god nok? Jeg kan jo trekke dem med på tur??

    Tok ikke mangen dagene heller før menneskene satt litt på dem ute på jordet. Jaha, tenker jeg da - det er langt fra det til at de gidder å bære dere på tur. De går jo ikke på frem en gang!

    Chris på Granitt

    Helena på Gnist

    
    på Gnist (ja jeg vet, joggesko...)
     Noe annet rart er at de har sånn derre separasjonsangst. De kan visstnok ikke være fra hverandre uten å få panikk. Ikke liker de å vaske seg heller. Mammadyret har nok litt å jobbe med her ja, som om hun ikke hadde nok fra før av!
    Og vet dere hva, i går måtte jeg være med inn på jordet til dem.  De var jo på mitt treningsområde, så skulle bare mangle. Men, hvorfor tok hun dem ikke ut først? Først jobbet vi sladretrening. Jeg kikket på dem og så på mammadyret før jeg fikk klikk og godbit. Enkelt, ikke sant?
    Deretter jobbet vi litt Heelwork i bånd. Deretter litt agility, fortsatt i bånd. Også enkelt så lenge hestene var langt unna. Men så måtte jeg gå "på plass", og det etter hvert ganske tett forbi Gnist og Granitt.. Skummelt. Ville gjerne bort, men så er de jo litt store også da..
    Aller verst var det når Gnist og Granitt liksom skulle snuse på meg. Da ville jeg UT derfra! Og jammen klarte jeg å få med meg mammadyret ut, men vi måtte gå rolig og fint mot porten, og hestene fulgte hos hele veien. Skummelt..
    Etterpå var Litten litt inne hos dem. Han er ganske så kul, så han ingorerte dem selvsagt så lenge de holdt seg unna, og kjeftet på dem når de ville snuse på ham. Typisk ham, takler alt når han går med mammadyret - men vil ikke ha noen innblanding fra andre 4-beinte.
    Nei, hvordan dette skal gå det aner jeg ikke!